Hemmeligheter i offentlighetens tid
Da jeg var tenåring, var dagboken med mine hemmeligheter av ymse slag gjemt bort så godt det lot seg gjøre på rommet mitt. Jeg ville ikke at noen skulle snoke i den og fortelle andre om mine betroelser.
tadig flere bruker sosiale medier på Internett som en slags moderne dagbok. Frustrasjoner og følelser, sunnhet og sykdom rapporteres på blogger og i Face- book-oppdateringer eller diskuteres i nettfora.
Ikke alt er like store hemmeligheter som i det internettfrie samfunnets dagbøker. Noen opplever det likevel som om forskere har dirket opp hengelåsen på dagboka når de entrer deres nettverden og observerer og rapporterer derfra.
Internett kan framstå som et informasjonseldorado for forskere, og mange synes det er vanskelig å vite når de i praksis låser opp en dagbok. Hvor går skillelinjene mellom offentlig og privat? I en av artiklene i dette nummeret understreker Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste at forskere må tenke personvern hele veien – det er slett ikke fritt fram på nett.
Nylig lanserte Den nasjonale forskningsetiske komiteen for humaniora og samfunnsfag (NESH) oppdaterte retningslinjer for internettforskning. De skal blant annet gjøre det lettere for forskere å unngå å trampe inn i noens private sfære uten lov.
Hemmeligheter opptar også forskerne som er ansvarlige for skjelettsamlingene på museer og universiteter i Sverige og Norge. I esker og kasser, reoler og hyller, bak lås og slå ligger tusenvis av kranier og skjelettdeler. Hva er deres historie? Hvor kommer de fra og hvordan endte de opp på museet?
Respekt for avdøde er et sentralt poeng i de norske etiske retningslinjene for forskning på menneskelige levninger. Uansett hvor gamle eller fragmentariske levningene er, skal de behandles med diskresjon og verdighet.
I sin tid ble mange av levningene vist fram for nysgjerrige tilskuere. Nå er de ansvarlige
for samlingene mer forsiktige med å hente hodeskaller og beinrester fram i offentligheten. De fleste levningene kjenner ingen identiteten til, men de skal også få beholde sitt privatliv.
Samtidig er det viktig ikke bare å gjemme og glemme fordi historien er vanskelig. Gravplyndringer og raseforskning har satt skjelettsamlingene på dagsorden i Sverige de siste månedene.
I dette nummeret henter også vi levningene fram fra mørket.