Forskningsetikk nr. 3, 2015

På 1940-tallet rapporterte en anerkjent professor i botanikk at han hadde funnet flere planter på øya Rum som ikke tidligere var observert i Storbritannia. Det skulle vise seg at blomstrende fantasi var forklaringen.

Er forskere alltid objektive? Hva skal man se etter når man leser en vitenskapelig publikasjon? Og hvorfor kan vi ikke alltid tro på «det som står i avisen»?

Jeg er tilhenger av den gode samtale og tror tilspissede situasjoner ofte handler om at man har snakket forbi hverandre, sier Øyvind Grønli Olsen.

Hvem avgjør hva jeg skal forske på? Om jeg forsker på noe som min arbeidsgiver eller landets politiske ledelse ikke synes jeg skal forske på – er det da slik at de kan stoppe forskningen min?

Forsvaret er i ferd med å etablere nye retningslinjer for utlevering av data til forskere. I mellomtida har flere forskningsprosjekter blitt satt på vent.

Det har vorte svært enkelt og billeg å redigere i arvestoff. Faren for at nokon skal lage genmodifiserte born skaper uro, og kan skugge for mogelegheitene, trur fleire forskarar.

«Denne artikkelen har blitt trukket tilbake av forfatterne, på grunn av viktige uregelmessigheter». Bloggerne i Retraction Watch vil ha slutt på slike uklare varsel, som kan bety alt fra kommafeil i tallmaterialet til regelrett forskningsfusk.

Forskere skal ikke lenger få jobbe bak lukkede dører. Nå banker samfunnet på og vil ha dialog og samarbeid. Bakenfor står samfunnsansvar og dytter.

– Det er ingen felles forståelse om hva innholdet eller omfanget av samfunnsansvar er eller burde være. Oppfatningene om innholdet er også ofte motstridende, sier Mark S. Frankel.

Forskning som ikke stiller de riktige spørsmålene, er ikke bare bortkastet – den kan i verste fall bidra til dødsfall, mener Elisabeth Wager.

I april 2009 mister 309 mennesker livet da byen L'Aquila i Italia rammes av et jordskjelv. Hendelsene i etterkant ryster omverdenen minst like kraftig og setter forskernes samfunnsansvar på dagsorden.