Hva er egentlig samfunnsansvar?

Han er programdirektør i verdens største forskerforening, American Association for the Advancement of Science (AAAS). Nylig fikk Frankel og kollegene penger fra US National Science Foudation til å utvikle en omfattende, internasjonal undersøkelse om samfunnsansvar.

Undersøkelsen, som etter planen settes i gang i slutten av 2016, skal kartlegge forskeres og ingeniørers synspunkter på egne forplikt­elser overfor samfunnet. Frankel anslår at de vil prøve å få med mellom 10 000 og 12 000 forskere og ingeniører fra hele verden.

– Hvorfor er en slik kartlegging viktig?

– Det er stadig større forventinger om at forskere og ingeniører må være mer ansvarlige. Hvis samfunnet, politikere og andre mener det er viktig, må forskerne lytte. Men hvordan går man fram for å imøtekomme disse kravene, og hva betyr det egentlig å være mer samfunnsansvarlig? spør Frankel.

– Vi ønsker blant annet å få en følelse av hva forskersamfunnet mener samfunnsansvar innebærer og hva som hjelper eller hindrer forskere i å møte disse forpliktelsene, fortsetter han.

Vanskelig å bli enige

Frankel og kollegene har allerede gjennomført en pilotstudie. Et internettbasert spørreskjema ble sendt ut til forskere, ingeniører og helsearbeidere internasjonalt. Deltagerne ble bedt om å rangere betydningen av bestemte handlinger på en skala fra en til fem, fra «helt avgjørende» til «ikke viktig i det hele tatt».

Handlingene dreide seg blant annet om å ta grep for å minimere den forventede risikoen knyttet til forskningen, forklare forskningen sin for publikum, rapportere mistanke om vitenskapelig uredelighet og ta grep for å hindre at andre bruker resultatene på en upassende måte.

Listen over de ti handlingene ble utviklet i samarbeid med en rådgivende komité. Frankel forteller at det tok minst to måneder bare å bli enige om listen.

– Jeg tror dette er et tegn på at det er mange meninger om hva som utgjør forskeres samfunnsansvar. Det finnes sikkert ti andre handlinger vi kunne listet opp. Men ingen har argumentert for at de som er med i studien, ikke er relevante, sier han.

Går bredere ut

Mer enn 80 prosent av deltagerne rangerte alle de ti handlingene som viktige. Frankel tror det delvis kan skyldes at studien har fanget opp de som mener samfunnsansvar bør være avgjørende for forskeres og ingeniørers atferd.
Flesteparten av respondentene er forskere fra utdanningssektoren i Nord-Amerika. Frankel understreker at utvalget ikke er representativt og det dermed ikke er mulig å generalisere ut fra resultatene.

– Men vi har gjort observasjoner som vi ønsker å følge opp og fått ideer om aktuelle spørsmål til den neste undersøkelsen vår.

Han påpeker at utvalget i den kommende undersøkelsen vil være representativt og ta hensyn til blant annet geografi, fagområde og finansieringskilde.

Dette er noen av spørsmålene Frankel og kollegene planlegger å utforske:

• Hva påvirker om forskere legger henholdsvis liten eller stor vekt på sitt samfunnsansvar?
• Hva er kildene til forskeres syn på sitt samfunnsansvar?
• Hvilke faktorer tilknyttet arbeidslivet, som institusjonelle strukturer og etiske rammeverk, påvirker forskeres opp­fatning av egne forpliktelser overfor samfunnet?
• Hvilke muligheter og utfordringer mener forskere påvirker evnen til å utøve sitt samfunnsansvar på en effektiv måte?

Kan klargjøre forventninger

Frankel mener resultatene fra undersøkelsen vil kunne være et utgangspunkt for diskusjoner blant forskere og ingeniører om de normative kreftene som ligger til grunn for deres samfunnsansvar.

– Undersøkelsen kan bidra til å klargjøre hvilke forventninger offentligheten har, sier han.

Hvis det er en forventning om at forskere og ingeniører i større grad bidrar med kunnskap til beslutningstagere, er det også viktig å forstå hva de ser på som sitt ansvar, understreker Frankel.

– Det er mange interessante spørsmål knyttet til hvordan forskning kommuniseres, hva forskere faktisk forteller og hvordan og hvorfor de deler data og informasjon.

Viktig for retningslinjene

– Pilotstudien som er utført av The American Association for the Advancement of Science, viser noe av spennet som ligger i forståelsen av samfunnsansvar, sier Helene Ingierd.

Hun er sekretariatsleder for Den nasjonale forsknings­etiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Ingierd mener det er av stor interesse å få kartlagt hvordan forskere fra ulike fagmiljøer definerer samfunnsansvar og hvordan de vektlegger ulike aspekter ved dette ansvaret.

– Særlig i utviklingen av forskningsetiske retningslinjer som omhandler samfunnsansvar, er det helt vesentlig å diskutere ulike synspunkter på hva som ligger i samfunnsansvar. Retningslinjene bør være omforent og formulert fra forskernes synspunkter.

Olje og klima på dagsorden

NENT har jobbet med samfunnsansvar i 25 år og satte for alvor temaet på dagsorden med sin uttalelse om petroleumsforskning i 2014. Uttalelsen fastslo at det er forskningsetisk uansvarlig hvis petroleumsforsk­ningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser, slik at FNs klimamål ikke kan nås.

Ingierd er enig med Frankel i at det ikke er noen omforent forståelse av hva samfunnsansvar er.

– I De nasjonale forskningsetiske komiteene oppfatter vi at forskningens samfunnsansvar utgjør en vesentlig del av forskningsetikken. Gjennom petroleumssaken fikk vi også bekreftet at sentrale aktører i forskningen er enige om at forskere har en eller annen type samfunnsansvar, påpeker hun.

– Begrunnelsene for forskningens samfunnsansvar, hva det innebærer og hvor langt det strekker seg kan imidlertid variere.

Bidra til å gjøre godt

I NENTs retningslinjer er forskningens samfunnsansvar særlig knyttet til ansvaret for å vurdere valg av forskningstema og konsekvenser av forskningen, både på kort og lang sikt og lokalt og globalt.

Et annet viktig prinsipp er å unngå eller minimere skade, og å bidra til å gjøre godt.

Andre aspekter som trekkes fram i forskningsetikksammenheng, er å anerkjenne og formidle vitenskapelig usikkerhet, føre var-prinsippet og rettferdig fordeling av kunnskap.

Ifølge sekretariatslederen er prinsippet om at offentlig finansiert forskning skal komme samfunnet til gode én av begrunnelsene for forskningens samfunnsansvar.

– Det handler også om at forskere har spesielle privilegier som tillater dem å gjøre gjennomgripende ting som andre ikke kan. Ikke minst har forskere spesialkunnskap som gjør at de er i en bedre posisjon enn andre til å vurdere mulige konsekvenser av forskningen, påpeker Ingierd.

Resultater fra pilotstudien

Dette er noe av funnene fra pilot­studien som AAAS gjennomførte blant forskere, ingeniører og helsearbeidere:

• Kjønn hadde ikke noen avgjørende betydning for svarene.
• Jo yngre respon­dentene var, jo mer opptatt var de av å forklare arbeidet sitt for publikum. Jo eldre respondentene var, jo mer opptatt var de av å rapportere vitenskapelig uredelighet.
• Respondenter fra helsesektoren var mest tilbøyelige til å anse en handling som viktig, mens ingeniører var minst tilbøyelige.
• Det var et geografisk skille mellom respondentene basert på hva de svarte. Svarene var like blant respon­dentene fra Europa, Nord-Amerika og stillehavsområdet på den ene siden, og Afrika, de arabiske landene, Asia og Latin-Amerika på den andre siden.

Kilde: Social Responsibility: A Preliminary Inquiry into the Perspectives of Scientists, Engineers and Health Professionals