«Holdt» for data fra Forsvaret

Det nye regelverket skal blant annet gjelde for data som ikke
er samlet inn med hensyn på forskning, sier seksjonssjef Frode Liland ved Forsvarets høgskole.

Forsvaret har mange typer data som er interessante for forskere. Dette gjelder blant annet opplysninger om flere generasjoner av norske unge menn som har vært inne til sesjon. Andre typer data omfatter helsetilstand hos vernepliktige og yrkesmilitære.

Ingen av disse dataene er samlet inn for å brukes i forskning, men de kan være en gullgruve for forskere på leting etter detaljerte data om store befolkningsgrupper.

Forsvarsstabens presseavdeling opplyser at de nye retningslinjene etter planen skulle vedtas i høst. De er imidlertid fortsatt ute på høring hos ulike avdelinger, og Forsvaret vil ikke gi innsyn i forslaget som nå foreligger.

Forskningsstans

I påvente av at det nye regelverket skal komme på plass, er flere forskningsprosjekter stoppet. Forsvaret kan ikke opplyse om hvor mange det dreier seg om.

I dag er det de enkelte avdelingene i Forsvaret som godkjenner forskningsprosjekter og utlevering av data. De nye retningslinjene kan innebære at alle søknader om innsyn vil bli behandlet på ett sted, og da sannsynligvis hos Forsvarets høgskole.

Retningslinjene kan også innebære at Forsvaret vil legge større vekt på sitt selvstendige ansvar for forskningsetiske sider ved planlagte prosjekter. I mange tilfeller vil forskere allerede ha godkjenning fra Datatilsynet/Personvernombudet og regionale forskningsetiske komiteer før Forsvaret behandler søknaden.

– Poenget er ikke å øke eller begrense tilgangen, men at vi skal gjøre det ordentlig, sier Frode Liland.

Tester for intelligens

Data fra sesjon er samlet i Verneplikts- og tjenesteregisteret. Dette registeret forvaltes av Forsvarets personell- og vernepliktssenter, som anslår at det siden 2007 er behandlet rundt 25 søknader om bruk av data herfra.

Blant disse dataene er resultatene fra såkalte kognitive evnemålinger, også kjent som intelligenstester. Dette er tester fra sesjon relatert til de tre områdene logikk, matematikk og språklige evner. Noen forskere bruker begrepet intelligens om resultatene fra disse testene, andre bruker uttrykk som kognitiv skår.

I Norge har forskning på intelligens og kognitive evner ikke vært ukontroversielt. Data fra Forsvaret har likevel vært brukt i prosjekter innen felt som medisin, psykologi og samfunnsforskning, og for å se på blant annet kognitive evner/ intelligens i forhold til rekkefølge i søskenflokken, hvilke evner som går i arv og hva som skyldes miljø, og effekten av utvidet fødselspermisjon fra 1970-tallet.

Bekymret for omdømmet

Forsvarets sjefpsykolog Ole Christian Lang-Ree er i dag ansvarlig for behandling av søknader om bruk av disse dataene. Han sier at Forsvaret også i framtida vil si ja til gode prosjekter med god kvalitet og stor nytte for samfunnet.
Samtidig understreker han at Forsvaret har et selvstendig ansvar for å forvalte dataene på en god måte. Sjefspsykologen mener det er uheldig for Forsvaret om forskning på enkeltgrupper, basert på data fra sesjon, kommer ut i offentligheten.

– Forsvaret er bekymret for sitt omdømme, sier han.

Dataene utgjør lange tidsserier, og de kan også kobles mot andre data om samme person. Lang-Ree peker på at de som er inne til sesjon, må kunne stole på at dataene behandles på en god måte.

– Jeg er opptatt av at Forsvaret skal ha tillit hos de som fyller ut testene, understreker han.

– Vitenskapelige hensyn bør avgjøre

Jon Martin Sundet er professor emeritus ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Siden begynnelsen av 2000-tallet har han sammen med kollegaer publisert flere studier basert på resultater fra evne-/intelligensmåling på sesjon.
Sundet er ikke negativ til at Forsvaret etablerer nye retningslinjer når det gjelder tilgang til disse dataene.

– Det er positivt at det kommer retningslinjer på dette feltet, under forutsetning av at det ikke blir for strengt. Tilgang på data bør skje ut fra rent vitenskapelige hensyn, sier han.

I det internasjonale forskningsmiljøet har det ifølge Sundet ikke blitt stilt spørsmål ved kvaliteten på dataene fra det norske Forsvaret.

– Har ventet på avklaring

Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Gunn Elisabeth Birkelund, håper at det blir en avklaring om framtidig tilgang på Forsvarets sesjonsdata.

– Det er bra om dette kommer på plass. Vi har ventet på en avklaring, sier hun.
I forbindelse med et forskningsprosjekt hun leder om diskriminering i arbeidsmarkedet, ønsket Birkelund å bruke sesjonsdata om kognitive evner/intelligens som kontrollvariabel.

Konsesjon fra Datatilsynet og øvrige godkjenninger for å bruke dataene var på plass. Men på grunn av at Forsvaret har parkert alle søknader av denne typen, må prosjektet gjennomføres uten disse dataene.

Medgir etisk dilemma

Birkelund ønsker også å bruke data fra sesjon til et nytt forskningsprosjekt som nettopp er startet, om etnisk segregering. Hun er innforstått med at bruken av slike data kan ha uheldige sider.

– Det er et dilemma at de som er på sesjon ikke vet at data som skal samles inn, kan bli brukt til forskning, sier hun.

Samtidig mener professoren at antall mennesker det dreier seg om, er så stort at det ikke vil være praktisk mulig å innhente samtykke i etterkant. Hun sier at bruken av data likevel kan forsvares, og at Datatilsynet har gitt konsesjon ut fra en helhetsvurdering der også samfunnsnytten er vurdert.

Har ikke påvirket helseregisteret

I tillegg til sesjonsdata forvalter Forsvaret helsedata for norske vernepliktige
og yrkesmilitære. Søknader hit har ikke vært satt på vent. Forsvarets sanitet, som forvalter Forsvarets helseregister, opplyser at det hittil i år er gitt tillatelse til åtte forskningsprosjekter basert på data fra helseregisteret.

Overlege Einar K. Borud ved Forsvarets sanitet sier at det som regel dreier seg om medisinsk forskning, og at forskere normalt får tilgang når de kan vise til at de har fått godkjenning for prosjektene sine fra en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Forsvarets helseregister ble opprettet i 2005 etter behandling i Stortinget og er forvaltet etter en egen forskrift. Det er ikke klart hvordan de nye retningslinjene vil gjelde for helseregisteret.