– Lovutkastet er preget av hastverksarbeid

I 2014 startet Kunnskapsdepartementet en etterkontroll av forsknings-etikkloven for å vurdere behovet for en revidering av loven, med hovedvekt på definisjonen og behandlingen av uredelighet.

«I høringsutkastet er dette utvidet til et mer omfattende forslag om en ny lov om forskningsetikk», påpeker FEK i sin høringsuttalelse.

– Utkastet er preget av hastverksarbeid og utilstrekkelig forståelse av hva utfordringene i norsk forskningsetikk er, mener Bjørn Hvinden, leder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), som er en del av FEK.

Sammenblanding

Totalt har Kunnskapsdepartementet mottatt rundt 50 høringssvar fra relevante aktører. Mens de fleste overordnet sett er positive, har FEK store innvendinger.

«Konklusjonen er at FEK ikke kan stille seg bak departementets høringsnotat og lovutkast uten betydelige endringer», fastslår komiteene i sitt høringssvar.

Komiteene mener drøftingen av forskningsetikk er mangelfull. Samtidig er høringsnotatet uklart når det gjelder helt sentrale begrep, som forskningsetikk, forskningsetiske saker og vitenskapelig uredelighet.

Øyvind Mikkelsen, leder i NENT, mener man må skille mellom uredelighetssaker og forskningsetiske saker generelt.

Denne begrepsforvirringen er noe flere andre instanser også tar opp i sine høringssvar.

– Vår hovedbekymring er at høringsnotatet ikke er klart nok om forskjellen mellom å følge sannhetsnormen – det å være ærlig og redelig som forsker, og det å følge andre anerkjente etiske normer. Slike normer kan være å vise respekt for deltagere i forskningen og deres integritet, etterstrebe informert samtykke og ikke legge stein til byrden for sårbare grupper, sier Hvinden.

– Høringsnotatet gir inntrykk av at det bare er uredelighetsspørsmålene som er store og viktige i forskningsetikken, og at de andre er underordnet og perifere. Sånn er ikke virkeligheten. Mye taler for at uredelighet forekommer langt sjeldnere enn brudd med andre sentrale forskningsetiske normer, understreker han.

– Forskningsetikk blir negativt

Øyvind Mikkelsen, leder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), påpeker at behandling av forskningsetiske saker gjerne handler om å veie ulike forskningsetiske aspekter opp mot hverandre. Ett viktig formål kan være å forbedre prosjekter.

– Med de nåværende formuleringene ender man opp med en lov som egentlig behandler rett og urett i alle forskningsetiske spørsmål, mener han.

– Konsekvensen blir at alt som omhandler forskningsetikk, oppfattes som noe negativt, mener han.

Uklare følger for komiteene

Uklare begrep forplanter seg til den mer praktiske hverdagen, blant annet ved at det blir uklart hvilke komiteer og utvalg som skal behandle hvilke saker, ifølge høringsuttalelsen fra FEK.

– Slik høringsutkastet er formulert nå, kan følgene spenne fra nesten ingen praktiske konsekvenser til at bare Granskingsutvalget får behandle enkeltsaker fra institusjonene mens NESH og NENT blir supperåd, langt fra forskernes hverdag, som bare får uttale seg om helt generelle og prinsipielle spørsmål, oppsummerer Hvinden.

– Jeg tror departements idé har vært å styrke forskningsetikken på institusjonsnivå. Gjennom måten man har gjort det på, har man kanskje utydeliggjort rollen til de nasjonale forskningsetiske komiteene vis-à-vis de lokale komiteene, sier Mikkelsen.

Foreslår offentlig utredning

Komiteene foreslår at det videre lov arbeidet avgrenses til behandlingen av vitenskapelig uredelighet. «En mer omfattende lovregulering forutsetter et bedre kunnskapsgrunnlag, og bør i så fall være gjenstand for en egen offentlig utredning (NOU)», heter det i uttalelsen.

FEK viser blant annet til at det har skjedd en omfattende utvikling internasjonalt, som ikke er tilstrekkelig drøftet i høringsnotatet. Fra EU kommer føringer om både «Research Integrity» (RI) og

«Responsible Research and Innovation» (RRI), samtidig som drøftingen av EUs personvernforordning ikke er ferdigbehandlet.

– Hvis det er slik at det haster med en revisjon av den delen av loven som gjelder forståelse og behandling av uredelighet, kan man kanskje endre på de paragrafene nå, men bruke litt mer tid på å tenke gjennom arbeidsdelingen mellom utvalg og komiteer innad i FEK, sier Hvinden.

Kunnskapsdepartementet opplyser at planen er å fremme en proposisjon til Stortinget våren 2016.

Kunnskapsdepartementet hadde ikke hatt tid til å sette seg inn i høringsuttalelsen fra FEK på det tidspunktet artikkelen ble skrevet og kunne dermed ikke gi noen kommentar til Forskningsetikk.