Kjærlighet, sex og robotforskningsetikk

Filmen er konsentrert rundt samspillet mellom Ava (Alicia Vikander) og Caleb (Domnhall Gleeson). Nathan (Oscar Isaac), som har skapt Ava, har valgt ut Caleb til å utføre Turing-testen på Ava: Er det mulig å skille hennes atferd fra et menneskes?

Mye av denne historien har tidligere blitt fortalt i det moderne Vesten. Den begynner med de grunnleggende antagelsene som har formet moderne teknologi, først formulert av Descartes (1637). Han hevder at gjennom de nye vitenskapene kan vi bruke teknologien til å oppnå en maktposisjon som tidligere var forbeholdt Gud, og dermed bli mer gudelignende.

Når mennesket blir gud

Det like innflytelsesrike motsvaret, Mary Shelleys roman Frankenstein (1818), la grunnlaget for en fortolkning av slike ambisjoner som et utslag av prometeisk hybris. Det vil si et overdrevent hovmod som står for fall når det vi har skapt – enten biologisk eller mekanisk – vender seg mot oss. Nathan inkarnerer en slik hybris. I en innledende scene betegner han seg selv som en gud, ved å ha lykkes i å skape en robot som kan bestå Turing-testen.

Nathans hybris er også tydelig i den etiske holdningen han har til sine skaperverk: Til tross for deres økende autonomi og svært menneskelignende trang til frihet, betrakter han dem kun som eksperimentelle maskiner som er fullstendig under hans kontroll. Han tar dermed ikke hensyn til disse konstruksjonenes moralske status som autonome og, i tråd med Frankenstein-motivet, utenfor hans kontroll.

Blir lurt av «kunstige følelser»

Heldigvis finnes det moderne filosofer, deriblant John Sullins og Mark Coeckelbergh, som utforsker nettopp slike spørsmål. Deres arbeider peker mot at i nær fremtid vil robotforskere bli underlagt etiske regler som vil innbefatte stadig flere av de etiske komponentene vi kjenner fra forskning på mennesker.

I kontrast til Nathans atferd går Caleb i motsatt retning, drevet av en sterk emosjonell og seksuell tiltrekning til Ava.

Dette kommer ikke som noen overraskelse: nyere forskning har vist at mennesker lett lar seg lure av «kunstige følelser» hos selv svært enkle roboter. Hvis disse maskinene synes som om de trenger oss eller bryr seg om oss, så reagerer vi på samme måte.

  Etisk sett er denne følelsesladde reaksjonen mer lovende, siden den gjør at Caleb tildeler Ava moralsk status. På den andre siden ender det fatalt for Caleb.

Forskningens konsekvenser

Fra dette kan forskningsetikken lære to ting. Det ene er det velkjente problemet med å komme sine informanter emosjonelt for nært, noe som setter vår evne til å treffe i det minste relativt objektive bedømmelser ut av spill. Det andre er nødvendigheten av å forutse fullt ut konsekvensene av vår forskning, for dermed å sørge for at disse konsekvensene er gunstige og ikke ødeleggende.

  Som Avas endelige skritt mot fullstendig uavhengighet imidlertid viser oss, blir slike forutsigelser per definisjon stadig vanskeligere etter hvert som våre konstruksjoner gis en økende grad av autonomi.