Råtne epler og pærer
I 2006 fikk forsknings-Norge et solid støkk: Den anerkjente kreftforskeren Jon Sudbø hadde diktet opp pasienter og fabrikkert resultater som tydet på at vanlige smertestillende tabletter kunne være livsfarlig. Dette er fortsatt det eneste tilfellet hvor noen har blitt avslørt for omfattende forskningsfusk i Norge.
Men kan det hende at mørketallene er store? Sitter det forskere rundt om i Norges land med lygekors bak ryggen og svart samvittighet?
Det har vi lite konkret kunnskap om. Forrige gang en nasjonal undersøkelse om fusk i forskning ble gjennomført i Norge, var for 18 år siden, i 1997.
Våren 2016 skal uredelig, uønsket og ulovlig forskningspraksis igjen under lupen. Matthias Kaiser som leder arbeidsgruppen for undersøkelsen, mener de få råtne eplene som begår de store overtrampene, får ufortjent mye oppmerksomhet.
«Fra praksis, blant annet i redelighetsutvalgene, vet vi at forfalskning, fabrikkering og plagiering skjer relativt sjelden sammenlignet med de tvilsomme forskningspraksisene», sier han i dette nummeret av Forskningsetikk.
I disse dager pågår også en revisjon av forskningsetikkloven. Kunnskapsdepartementet ser ut til å ha hatt en ambisjon om å ta for seg forskningsetikk i bred forstand. Likevel ender høringsutkastet opp med å vie nesten all oppmerksomhet til uredelighet og veldig lite til forskningsetikk generelt, ifølge flere av høringssvarene.
Mange mener også at utkastet blander sammen epler og pærer: Begrep som «forskningsetiske saker», «vitenskapelig uredelighet» og «andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis» kastes tilsynelatende opp i lufta og ramler ned i en salig fruktsalat.
I dette nummeret kan du blant annet lese den krasse responsen fra De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). Ifølge FEK er den generelle forskningsetikken så stemoderlig behandlet at arbeidet med ny lov bør avgrenses til behandlingen av vitenskapelig uredelighet. Det er behov for en egen offentlig utredning (NOU) hvis man skal gjøre en mer omfattende lovregulering, hevder komiteene.
Forslaget om å lovfeste forskningsinstitusjonenes ansvar for forskningsetikk blir derimot tatt imot med åpne armer både av FEK og de andre instansene som har uttalt seg. Forhåpentligvis kan en slik lovfesting bidra til å styrke forskningsetikkarbeidet ved institusjonene, og bidra til færre råtne epler – og annen dårlig frukt.
- Elin Fugelsnes, redaktør