Gruveforskning i opprørt sjø

Gruveindustri og annen mineralindustri kan gi viktige arbeidsplasser i distriktskommuner. Gruver og dagbrudd utgjør imidlertid også store inngrep i naturen. Ikke minst er deponering av knuste steinmasser i havet svært omstridt.

Både i Førdefjorden i Sogn og Fjordane og i Repparfjord og Bøkfjorden i Finnmark har det vært sterke protester mot sjødeponi. Forskningsresultater brukes aktivt av både tilhengere og motstandere av utbygging.

Et pågående forskningsprosjekt i regi av Norges forskningsråd kan gi klarere svar om miljøeffekter av sjødeponi. Kritikere mener prosjektet mangler legitimitet fordi det blir delfinansiert av gruveindustrien.

Norges forskningsråd avviser kritikken og viser til at deltagelse fra industrien har en vesentlig rolle
i prosjektet for å sikre at resultatene blir relevante for næringen.

Politisk initiativ for forskning

Den rødgrønne regjeringen ville ha økt fart i norsk gruveindustri og la i 2013 fram en mineralstrategi der mer forskning var et av virkemidlene. Næringsminister Monica Mæland og H-/FrP-regjeringen fulgte opp og bevilget senere samme år 22,4 millioner kroner til forskningsprosjektet Ny kunnskap om sjødeponi (NYKOS).

Dette er et såkalt kompetanseprosjekt for næringslivet i regi av Norges forskningsråd. Gruveindustrien plusser på med fem millioner kroner til prosjektet og har også innflytelse på utformingen av det femårige programmet. Prosjektet koordineres av SINTEF, og en rekke norske forsknings-institusjoner er med.

Det vakte oppsikt da Bergens Tidende i fjor skrev at gruveindustrien hadde påvirket utvelgelsen av forskningsinstitusjoner som skulle delta. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), som har bred erfaring på feltet, kom med. Et annet institutt, International Research Institute of Stavanger (IRIS) fikk redusert sin rolle og ville da ikke lenger delta i NYKOS.

Svekker forskningens legitimitet

– Denne typen miljøforskning burde ikke være brukerstyrt. Når forskningen er organisert på denne måten, svekkes legitimiteten til forskningen, sier forsker Sonnich Meier ved Havforskningsinstituttet (HI).

Meier var opprinnelig med i en ekstern rådgivningsgruppe knyttet til NYKOS, men valgte å trekke seg fra prosjektet da endringene i rollefordeling mellom NIVA og IRIS ble kjent. Meier påpeker nå at modellen med stor deltagelse fra industrien allerede fra starten av gjorde prosjektet sårbart for interessekonflikter.

Han mener at flere av delstudiene som inngår i NYKOS, blant annet kartlegging av ny teknologi, egner seg godt i et brukerstyrt program. Delstudien som angår miljøeffekter av deponi, burde etter hans syn imidlertid ikke vært del av NYKOS-pakken. Den burde heller inngått i Forskningsrådets ordinære havmiljøprogrammer, der industrien ikke har ansvar for finansiering.

HI-forskeren, som er ekspert på miljøeffekter av oljevirksomhet, understreker at han stor respekt for forskerkollegaer som deltar i NYKOS. Han avviser at forskerne har delt seg i en leir som sier OK til sjødeponi og en annen leir som er kritisk.

– På et faglig plan er det ikke så stor uenighet om sjødeponi. Alle er enige om at det er mye vi ikke vet og at hver fjord må vurderes individuelt. Det er også enighet om at det er vanskelig å hente kunnskap om effekter fra tidligere deponier fordi disse ble utført på måter som ikke brukes i dag, sier Meier.

Trenger miljøforskningen

Administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén avviser kritikken. Han viser til at regjeringen i sin mineralstrategi slår fast at det er et mål å utvikle gruveindustri, men at det trengs mer kunnskap for å gjøre dette på en økonomisk og miljømessig forsvarlig måte.

– Målet med NYKOS er jo nettopp å undersøke miljøeffekter av ulike teknologivalg. Dersom man mener at det ikke skulle være en miljømessig komponent her, har man misforstått hva slags prosjekt dette er, sier Hallén.

Han legger til at gruveindustrien er med i prosjektet fordi det skal være relevant for næringen, men det betyr ikke at prosjektet er brukerstyrt i «snever forstand».

Ifølge Hallén er Forskningsrådet opptatt av at etiske retningslinjer følges i all forskning og at faglig usikkerhet og interessekonflikter krever stor aktsomhet. I prosjekter der næringsinteresser deltar, er kravet at det er forskerne som skal velge metode og tolke resultatene etter beste vitenskapelige skjønn.

Forskningsrådet viser til at det forskes på ulike påvirkninger på livet i havet i en lang rekke prosjekter der næringsinteresser ikke har noen rolle. Når det gjelder forskning direkte rettet mot miljøeffekter av sjødeponi er imidlertid NYKOS det eneste større offentlig finansierte prosjektet som pågår.

Har behandlet flere saker

Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) har i vinter behandlet flere saker om forskning på miljøeffekter av næringsaktivitet i kystsonen. En av sakene gjelder NYKOS-prosjektet.

Bakgrunnen er en henvendelse fra miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom. De ba komiteen vurdere om føre-var-prinsippet var lagt til grunn for NYKOS-prosjektet og om det kunne være mulige interessekonflikter. Natur og Ungdom er spesielt kritiske til at NIVA kom inn i prosjektet etter industriens ønske og påpeker at NIVA har gjort oppdragsforskning for gruveselskaper.

I sin uttalelse ser ikke NENT det som spesielt problematisk at NIVA kom inn i prosjektet. Komiteen viser til at NIVA har bred kompetanse på området og at det er rimelig at oppdragsgivere har mulighet til å påvirke sammensetning av et forskerteam.

«På et mer overordnet nivå etterlyser NENT en gjennomtenkt strategi for industriens rolle i forskningsprosjekter med særlig sterke samfunnsinteresser og konsekvenser, som dette prosjektet er et eksempel på,» heter det i uttalelsen.

NENT tar også til orde for at Norges forskningsråd vurderer virkemidler for å styrke design av prosjekter der temaet kan ha stor grad av samfunnsmessig konflikt i seg. Komiteen peker spesielt på behovet for åpenhet og inkludering av lokalsamfunn.

– Må formidle usikkerhet

NENT-medlem Kjellrun Hiis Hauge er leder ved Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen og arbeider blant annet med forskningsetikk. Hun sier at både NYKOS-saken og andre saker komiteen har behandlet nylig, viser at det er tydelige interessekonflikter rundt resultater av forskningen.

– Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva slags effekter uheldige utslipp har på plante- og dyreliv i økosystemer, påpeker hun.

– Håndtering av usikkerhet når det gjelder interessekonflikter blir veldig viktig, og det samme gjelder åpenhet rundt usikkerheten. Vi vil aldri få en perfekt kartlegging av tilstand og effekter. Derfor bør man diskutere hvilke prosesser som trengs for å formidle og håndtere usikkerhet best mulig for å ivareta forskningsetiske problemstillinger, sier Hiis Hauge.

Stoler ikke på forskningen

– Vi mener dette er et forskningsprosjekt som ikke er særlig fritt, sier Tina Andersen Vågenes, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom (NU).

I sitt brev til NENT skriver organisasjonen at det fra utsiden kan se ut som om prosjektet har fått et mandat fra myndighetene og gruveselskapene om å ende opp med en konklusjon som er positiv til deponering av gruveavfall i sjø.

– Når disse selskapene får være med og bestemme hvem som skal være med i prosjektet, da er vi redde for at resultatene blir styrt, sier Andersen Vågenes.

NU har ikke fått støtte hos NENT for sitt syn på prosjektet, og ville gjerne sett en tydeligere kritikk.

– Tror dere mest på de forskerne som er enige med dere selv?

– Vi er selvfølgelig en part i saken. Men selskapene har kapital til å kjøpe inn rapporter. Vi har aldri mulighet til å være betalende oppdragsgiver, sier Andersen Vågenes.

Vil ha nyttige resultater

Forskningen på sjødeponi er ikke politisert, selv om temaet er omdiskutert. Det mener Olav Hallset, kommunikasjonsansvarlig i Norsk Bergindustri som organiserer gruveindustrien i Norge.

– Det viktigste for bedriftene er at det forskes på områder som er nyttige og at resultatene kan brukes, sier Hallset.

Han sier at målet med NYKOS-prosjektet er å finne deponiløsninger som gjør miljøpåvirkningen så liten som mulig.

– Bruker industrien helst forskere som er enige med dere når oppdrag tildeles?

– Nei. Det er jo hyggelig å være enige. Men det som er viktig er om resultatene er relevante og at bedriftene kan bruke dem i sitt utviklingsarbeid. Man kan ikke være for forskning, men mot kritiske røster. Da kan man like godt la være, sier Hallset.