Forskningsetikk nr. 2, 2016

På fleire felt har uavhengige forskarar gjenteke sentrale studiar. I stor grad har dei fått andre resultat enn originalen. Kva er verdien av forsking som ikkje lar seg reprodusere?

Boken «Ethical Research with Children» er både modig og interessant. Dens ambisjon er å fortelle historier om forskning med barn som kan bidra til en større forståelse av hvordan slik forskning er konstruert, gjennomført og ikke minst kritisert.

Woo-Suk Hwangs forskningsresultater tydet på at stamceller kunne være redningen for alvorlig syke pasienter. Men i løpet av få år gikk han fra å være en helt som prydet hjemlandets frimerker, til å sitte i fengsel.

Fusk og bedrag står sentralt i debutboka til den tidligere forskeren Pernille Rørth. Men forskere er ikke mer umoralske enn folk flest, mener hun.

I København kommune måtte barnehageansatte være med på å gjennomføre et forskningsprosjekt de ikke ønsket å delta i. Norsk sosiolog frykter følgene hvis frivilligheten svekkes i forskningen.

Det holder ikke at forskningen er fri for fusk, den må ha verdi for samfunnet. Da må også de som betaler for forskningen og de som publiserer, involvere seg mer, mener redaktøren i The Lancet og en ekspert på forskningsintegritet.

Knut Tore Sælør var redd for at tematikken skulle være for følsom og spørsmålene hans kunne oppleves ubehagelige. I ettertid tenker han at opplevelsen av å bli umyndiggjort kanskje er like ille.

De norske forskningsetiske retningslinjene er unike og kan være nyttige verden over mener svensk etikkekspert. Men det holder ikke å ha retningslinjer, de må brukes og diskuteres, understreker forskningsmiljøene.

Skallemålinger, gravplyndring og nedlatende holdninger kjennetegnet den første forskningen blant samer. Arroganse og unyttig forskning er fortsatt et problem, mener mange. Nå vil samene være med og bestemme.

Det er spørsmålet, i alle fall for mange som er involvert i genetisk forskning. I hvilke situasjoner bør deltagere få tilbakemelding om funn, og på hvilken måte? Nye retningslinjer skal vise vei.

I Norge har vi både lovverk og etiske retningslinjer som skal fremme god og forsvarlig forskning. Nå oppdateres noen av de viktigste retningslinjene, og samtidig får nye områder egne retningslinjer. Men har de noen effekt når det ikke henger et ris bak speilet?

Har ekstremister samme krav på personvern som folk flest? Hvordan skal forskere unngå å bli deres hjelpere – og å rive opp gamle sår hos ofre og pårørende? Forskning på ekstremisme krever høy etisk bevissthet, mener to av Norges fremste forskere på feltet.