Etikkomiteer vil bort fra fakultetene

REKs hovedoppgave er å forhåndsgodkjenne medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter og generelle forskningsbiobanker. Kan søknadsprosessene bli påvirket av hvem de ansatte og medlemmene i REK treffer i gangene og hvor lønnsslippen deres kommer fra?

Komiteene er tilknyttet de medisinske fakultetene ved universitetene i fire regioner. Denne organisasjonstilknytningen kan i alle fall gi grobunn for spekulasjoner, ifølge Knut Ruyter som er avdelingsdirektør i REK sør-øst.

– Universitetene er en svært viktig forskningsaktør. Noen vil nok spørre seg om vi favoriserer forskere ved universitetene, mens vi stiller strengere krav til for eksempel forskere ved høgskolene, sier han.

Sekretariatslederne i REK er ansatt ved fakultetene, og som regel er også leder og nestleder for selve komiteene rekruttert derfra.

–I praksis har vi ikke opplevd noen spesielt dramatiske eller vanskelige saker. Likevel er det viktig å ha en organisasjonsform som gjør at det ikke kan reises tvil om faglig uavhengighet eller habilitet, understreker Ruyter.

Avgjørende for tilliten

Organiseringen av REK har vært utredet og drøftet flere ganger de siste ti årene. REK henvendte seg om saken til Kunnskapsdepartementet (KD) senest i februar 2015 med forslag om endringer. Den gang var svaret fra KD at de ikke umiddelbart hadde anledning til å vurdere henvendelsen.

–For oss var det viktig å se REKs henvendelse i sammenheng med den kommende EU-forordningen om kliniske legemiddelstudier, sier Kari Bjørke, seniorrådgiver ved Forskningsavdelingen i KD.

Forordningen, som etter planen skal iverksettes høsten 2018 (se faktaboks), vil sannsynligvis uansett påvirke REKs organisering. I en rapport som ble levert til KD i august i år, utreder REK hvilke løsninger som kan ivareta de nye EU- kravene og samtidig sikre faglig uavhengighet og habilitet.

–Disse to prosessene er i teorien uavhengige av hverandre. Siden de finner sted samtidig, er det likevel naturlig å se dem i sammenheng, mener Ruyter.

I utredningen understreker REK at komiteene må ha tillit blant både forskere og forskningsdeltagere, og i samfunnet generelt. Derfor er det vesentlig å sørge for at REK har en organisasjonsform som ikke gjør at det reises tvil verken om faglig uavhengighet eller habilitet blant medlemmene eller de ansatte.

Etat med egen leder

Ett av alternativene som utredningen trekker fram, er å flytte det administrative ansvaret for REK fra de medisinske fakultetene til universitetenes sentraladministrasjon.

–Sentraladministrasjonen vil i klart mindre grad enn de medisinske fakultetene være direkte involvert i forskningsprosjekter som behandles av REK. Dermed har de også mindre interesse av utfallet i konkrete saker, påpeker Ruyter.

Utredningen lander imidlertid på at den beste løsningen er å organisere REK som en uavhengig etat under Kunnskapsdepartementet med en egen leder. Sekretariatene forblir regionale, og kan for eksempel leie lokaler av universitetene. Universitetene skal imidlertid ikke ha noe administrativt forhold til REK og heller ingen instruksjonsmyndighet.

– En slik ordning vil sikre komiteenes faglige uavhengighet samtidig som nærheten til forskersamfunnet blir bevart, mener Ruyter.

Departementet vil vurdere i høst

Kari Bjørke forteller at departementet vil vurdere REKs organisasjonstilknytning i løpet av høsten. Hun beskriver utredningen fra REK som et nyttig innspill i departementets arbeid, men understreker at de ikke har rukket å gå grundig gjennom den ennå.

Bjørke påpeker på generelt grunnlag at alle etikkomiteer, også REK, er faglig uavhengige ifølge Forskningsetikkloven.

– Det har aldri vært foreslått å endre dette, sier hun.

– Kan du si noe om mulighetene for at REK kan bli en egen etat, slik de selv foreslår – er det noe i veien for det?

– Ikke annet enn at regjeringen generelt sett er forsiktig med å etablere nye etater. Dette er en del av vurderingene som må gjøres, sier Bjørke.