Sett og hørt

Piltdown­mannens «far» fastslått

I 1912 annonserte arkeologen Charles Dawson at han hadde funnet deler av en hodeskalle som han hevdet var «the missing link» mellom ape og menneske.
Hodeskallen skulle ha kommet fra en mann som levde for mer enn 500.000 år siden, og som fikk kallenavnet Piltdown­mannen. Funnet ga tilsynelatende avgjørende svar i en debatt om menneskets evolusjon.

I 1953, lenge etter Dawsons død, ble Piltdown­mannen imidlertid avslørt som juks. Men hvem stod bak? De mistenkte har variert fra Dawson selv og hans kollega Arthur Smith Woodward til en fransk prest og forfatteren Arthur Conan Doyle.

I 2012 begynte en forskergruppe å studere fossilene med moderne teknologi.

– Å løse Piltdown­forbrytelsen er fortsatt viktig. Den representerer en påminnelse for forskere om ikke å la seg blende av forutinntatte ideer, skriver en av forskerne, Isabelle De Groote ved Liverpool John Moores University i England.

I august ble resultatene publisert. De viste at én og samme teknikk var brukt for å forfalske alle beina og at de kom fra noen få individer. Det tyder på at én gjerningsmann står bak, mener forskerne og fastslår at Dawson forblir hovedmistenkt i saken. Arkivsøk forskerne har gjennomført, viser at Dawson sannsynligvis også var ansvarlig for minst 38 forfalskninger som ikke var knyttet til Piltdown­mannen.

Kilder: science.sciencemag.org og www.newyorker.com

EU krever datadeling

Forskningsdata som blir samlet inn gjennom prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020, skal deles fritt. Hittil har datadeling vært standard på noen utvalgte områder, som et pilotprosjekt, men i sommer ble dette endret til å gjelde for alle fagområder.

Det vil imidlertid fortsatt være mulighet til å reservere seg mot å dele forskningsdata, for eksempel hvis deling kommer i konflikt med personvern.

I Norge anbefaler blant andre Norges forskningsråd deling av data som er skaffet gjennom prosjektene det finansierer. Forskningsrådet understreker at institusjonene må spille en viktig rolle i å hjelpe forskerne med praktisk tilrettelegging for datadeling.

Vil la barn samtykke til forskning

Barn mellom 12 og 16 år bør selv få bestemme om de vil delta i bestemte typer medisinsk og helsefaglig forskning. Det mener Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag (NEM). På oppfordring fra Helse­ og omsorgsdepartementet har NEM vurdert om det er riktig å utforme en forskrift som gjør det mulig å senke aldersgrensen for samtykke fra 16 år.

En eventuell forskrift vil i hovedsak gjelde for studier der samfunnsnytten er særlig stor, men hvor det av ulike årsaker er problematisk å involvere foreldrene. NEM understreker at aktuelle forskningsprosjekt må etablere en beredskap for å beskytte barnet i tilfeller der det fremkommer sensitiv informasjon som kan være til skade for barnet.

Kilder: www.etikkom.no

Fusketatt forsker skjøt tidligere sjef

En tidligere forsker ved Icahn School of Medicine, Mount Sinai, i USA skjøt i slutten av august Dennis Charney som er dekan ved skolen, og en annen mann. Begge mennene overlevde skytingen. Hendelsen var ifølge politiet tilsynelatende en hevnaksjon som følge av en oppsigelse i 2010. Da måtte gjerningmannen, Hengjun Chao, forlate Mount Sinai på grunn av vitenskapelig uredelighet. Chao var i forskningsfronten innen genterapi for blødersykdom, men hadde ikke kommet dit helt på ærlig vis. Han skal blant annet ha fått en postdoktor ved lab’en sin til å forfalske data. Chao saksøkte sin tidligere arbeidsgiver for ærekrenkelse i 2010, men tapte saken.
Kilde: New York Times / The Scientist Magazine

Flere svensker melder fra om fusk

Det har den siste tiden vært en kraftig økning i antallet henvendelser om forskningsfusk ved Karolinska Institutet i Stockholm i Sverige. Per august var 14 henvendelser om uredelighet i forskning registrert. De fem forrige årene har det til sammenligning vært mellom ingen og fem per år, ifølge tall som Svenska Dagbladet har hentet inn.

Prorektor ved KI, Henrik Grönberg, tror det kan henge sammen med oppmerksomheten rundt skandalekirurgen Paolo Macchiarini.

– Folk har fått øynene opp for det her, og det finnes en større vilje til å anmelde. Andre læresteder sier det samme, de har sett en økt tilstrømming, forteller Grönberg.

Kilde: www.svd.se, http://pahoyden.no