Flere doktorgrader stoppet ved UiO
Universitetet i Oslo kvalitetssikret ikke egne prosjekter ved store deler av Det medisinske fakultetet. Nå får utenlandske stipendiater svi for at veiledere ikke søkte etisk godkjenning fra Norge.
I 2015 ble manglende etisk godkjenning fra Norge avdekket i over 15 publiserte forskningsartikler med forfattere fra Det medisinske fakultetet ved UiO. De fleste artiklene var basert på internasjonalt samarbeid med forskningsinstitusjoner i utviklingsland.
Avsløringen var et resultat av UiO-ledelsens mistenksomhet mot en professor som var medforfatter, og samtidig hovedveileder for de fleste av doktorgradsprosjektene artiklene var del av.
Som hovedveileder hadde professoren prosjektlederansvar og dermed ansvar for etisk godkjenning fra Norge. Mange av artiklene hevdet å ha slik godkjenning, men det viste seg at det ikke engang var levert søknad.
Flere av de aktuelle tidsskriftene har nå merket rammede artikler med rettelser, og én artikkel i et prestisjetungt tidsskrift er trukket tilbake.
Utenlandske studenter
Minst seks doktorgradsprosjekter fra perioden 2005-2015 som var eller hadde vært under professorens veiledning, manglet godkjenning fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
De fleste prosjektene var del av et nylig avsluttet stipendprogram for studenter fra utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia. Ideen bak de såkalte sandwich-doktorgradene var at studenter skulle starte ved en utdanningsinstitusjon i hjemlandet, for så å fullføre doktorgraden ved UiO. Deretter skulle de nybakte doktorene ta med seg graden og kompetansen tilbake.
Datainnsamlingen foregikk som oftest i deres hjemland – blant annet i Bangladesh, Pakistan og Kamerun. I flere av prosjektene var det studentene selv som sto for datainnsamlingen før de ble tatt opp i PhD-programmet ved UiO. I alle tilfellene forelå etiske godkjenninger fra landene hvor data var samlet inn, men altså ikke fra Norge.
Den ansvarlige professoren er ikke lenger i Norge og vil ikke kommentere saken. Han har imidlertid innrømmet og beklaget feilene som er begått.
Konkluderte med god forskning
I juni 2015 ble en uavhengig granskingskommisjon oppnevnt av universitets-direktør Gunn Elin Aa. Bjørneboe ved UiO i forbindelse med saken. Rotet med godkjenninger var brudd på forskningsetiske standarder, konkluderte kommisjonen i 2016. Den fant imidlertid ikke etiske betenkeligheter ved selve forskningen:
«Den er av høy faglig kvalitet og relevans. Tunge og gode forskere har vært involvert og bredden er imponerende. Forskningen er også metodologisk god. Referanser synes å være ryddig håndtert», heter det i granskingsrapporten.
Undersøkelsene avdekket at det også manglet REK-godkjenning i enkelte andre prosjekter under andre prosjektledere, men det lå ikke i kommisjonens mandat å undersøke disse.
Minst åtte doktorgrader
UiO har begrenset og nektet Forskningsetikk innsyn i mange av dokumentene i saken. Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe vil heller ikke snakke med Forskningsetikk, men svarer på e-post via fungerende kommunikasjonsdirektør Stein Roar Fredriksen.
Først hevder Bjørneboe/Fredriksen at saken bare dreier seg om to doktorgrader fra Institutt for helse og samfunn (Helsam) med manglende REK-godkjenning. Dokumenter Forskningsetikk har fått tilgang til via andre instanser, sier imidlertid noe annet, og etter hvert justerer Bjørneboe/Fredriksen svaret til åtte doktorgradsprosjekter.
De oppgir at seks av prosjektene ble veiledet av den aktuelle professoren, mens to av prosjektene hadde andre ansvarlige veiledere. De sistnevnte er ikke blitt gransket.
Forskningsetikk har også informasjon som tyder på at enda flere prosjekter er berørt, både på master- og doktorgradsnivå. UiO har ikke kunnet oppdrive en samlet oversikt over sakens omfang og konsekvenser.
Startet på nytt
Bjørneboe/Fredriksen oppgir at totalt fem doktorgradsprosjekter uten REK-godkjenninger var pågående da manglene ble avdekket. Disse ble stoppet. Fire av de aktuelle stipendiatene er i gang med nye prosjekter basert på andre data, mens den femte har ventet på avklaring siden 2014. Vedkommendes prosjekt gjelder forskning på diabetes i Bangladesh.
Forskningsetikk har vært i kontakt med flere av stipendiatene som ble stoppet, men de ønsker ikke å uttale seg.
Doktorgradene som allerede var avlagt da manglene ble avdekket, er fremdeles under behandling ved UiO og eventuelle konsekvenser er uavklart.
– Dette var helt i starten av min forskningskarriere, så jeg gjorde stort sett som jeg ble fortalt, sier en av doktorene til Forskningsetikk.
Skarp kritikk
Ifølge helseforskningsloven, som trådte i kraft i 2009, skal universitetet som forskningsansvarlig føre internkontroll. Det betyr blant annet å ha oversikt over egne prosjekter, sikre prosjektlederes kompetanse og ha rutiner for å håndtere avvik.
Diabetesprosjektet med data fra Bangladesh er det eneste av de aktuelle doktorgradsprosjektene som er behandlet av andre instanser enn UiO. I sine vurderinger av saken retter både REK, Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), Helsetilsynet og Datatilsynet skarp kritikk mot UiO for manglende oppfylling av ansvaret som forskningsansvarlig.
Helsetilsynet påla stopping av dette ene prosjektet, og Datatilsynet krevde at data skulle slettes.
– Svært alvorlig
I likhet med prosjektet fra Bangladesh behandlet også de andre prosjektene medisinske opplysninger, som blodprøvedata og resultater av kliniske undersøkelser.
Det kan innebære at persondata også i disse prosjektene ble behandlet i strid med lovverket på grunn av manglende etisk godkjenning fra REK. I så fall er universitetet selv pliktig å melde fra til Datatilsynet om avvikene. Bjørneboe/Fredriksen avviser dette:
– Så langt har vi ikke gjort funn som burde vært meldt til Datatilsynet. Et prosjekt der prosjektansvaret lå på et annet universitet i Norge, er meldt, svarer de i en e-post.
Grete Alhaug, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet, vil ikke uttale seg om saken ved UiO før endelig vedtak er fattet. Hun sier likevel at det er svært alvorlig at forskningsprosjekter kan settes i gang uten at det foreligger nødvendige godkjenninger.
– Slike saker skyldes oftest svikt i den lovpålagte internkontrollen, som skal sikre at behandling av personopplysninger skjer i samsvar med reglene. Slik svikt får store konsekvenser for forskerne, påpeker hun.
– Det mest alvorlige er likevel at man ikke kan svare for hvordan man har sikret forskningsdeltakernes velferd og integritet. Dette er avgjørende for å ivareta individenes grunnleggende rettigheter og sikre allmennhetens tillit til forskningsmiljøene.
Arbeider med nye rutiner
Selskapet Deloitte reviderte kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning ved UiO i 2015. Revisjonen viste at verken Institutt for helse og samfunn eller Institutt for medisinske basalfag hadde oversikt over sine forskningsprosjekter. Dermed hadde de heller ikke grunnlag for å sikre etterlevelse av lovverket.
En handlingsplan fra UiO legger opp til forbedringer.
– Vi arbeider med nye rutiner som skal være tydeligere og dermed gjøre det enklere for våre ansatte å overholde det til enhver tid gjeldende lovverk, skriver Bjørneboe/Fredriksen til Forskningsetikk.