Nå telte de meg også!

Sykdom, yrkesdeltagelse, familiedannelse, kriminalitet, psykisk helse, medfødte misdannelser og røykevaner. Dette er bare en bitteliten brøkdel av opplysningene forskerne skal hente inn om oss fra en rekke ulike registre.

Det ene prosjektet, Avhengighetsbehandling – et bredt perspektiv, skal blant annet prøve å finne ut hvordan det går med pasienter som har fått legemiddelassistert rusbehandling (LAR, se faktaboks). Tidligere forskning har hovedsakelig tatt for seg sykdom og dødelighet. Nå er forskerne spesielt interessert i pasientenes rehabilitering til samfunnet: får de jobb, har de stiftet familie og så videre.

Det andre prosjektet, Internasjonale registerstudier av autisme, undersøker hvordan autisme kan henge sammen med ulike risikofaktorer knyttet til arv og miljø. Prosjektet skal blant annet prøve å fastslå om søsken og søskenbarn av et barn med autisme har økt risiko for utviklingsforstyrrelsen.

Er med enten vi vil eller ei

Rundt 6 000 barn med autisme og 40 000 personer som har fått avhengighetsbehandling, befinner seg i forskernes sikte. I tillegg planlegger forskerne å inkludere mer eller mindre hele befolkningen som en slags kontrollgruppe, eller referansegruppe – og de trenger ikke be om samtykke.

Opplysningene skal riktignok ikke kunne knyttes til din identitet, men praksisen er omstridt.

Thomas Claussen er professor og senterleder ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og prosjektmedarbeider i avhengighetsstudien. Han har forståelse for at noen kanskje vil spørre seg om dette er greit.

– Det kan kanskje skape assosiasjoner til eventyret om geitekillingen som kunne telle til ti. «Nå telte de meg også!», eller «Jeg har jo ikke autisme, så hvorfor må jeg være med?», sier han.

Samfunnsnytte versus personvern

Men hvor farlig er det egentlig å bli «telt»? Er det grunn til bekymring? Ja, mente de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) da de behandlet søknadene i 2016.

REK godkjente delvis prosjektene, men avslo blant annet punktene som dreide seg om bruk av kontrollgruppe. Grete Dyb er leder i REK sør-øst B som behandlet søknaden om avhengighetsstudien.

– Vi vurderte det slik at prosjektet kan ha stor samfunnsnytte. Likevel mente vi at nytten ikke vil veie opp for de personvernmessige ulempene knyttet til det å utlevere så store mengder sensitive opplysninger om så mange mennesker uten deres samtykke, sier hun.

I nabokomiteen, REK sør-øst C, ble det gjort lignende vurderinger om autismeprosjektet ved Folkehelseinstituttet: Hvorfor benyttet ikke prosjektet en mindre kontrollgruppe? Og var egentlig den store datamengden relevant og nødvendig for å nå forskningsprosjektets formål?

Prosjektlederne var ikke enige i avgjørelsen og klagde inn avslagene til Den nasjonale forskningsetiske komiteen for medisin og helsefag (NEM). Også NEM var innledningsvis skeptisk og stilte mange spørsmål.

Til slutt tok NEM likevel begge klagene til følge, under visse forutsetninger som blant annet gjaldt graden av personidentifikasjon i materialet, data- og informasjonssikkerhet og andres tilgang til opplysningene.

Leter etter personer som ligner

Avhengighetsprosjektet skal altså kartlegge hvordan det går med LAR-pasientene. Men forskerne vil også prøve å undersøke om det er mulig å påvise at LAR-behandlingen har hatt noen effekt, og i så fall på hvilke områder.

For å klare dette, må forskerne først få en idé om hvordan det hadde gått med pasientene hvis de ikke hadde fått noen behandling.

Det er her du, jeg, naboen, kollegaen, mor, far og Hvermannsen kommer inn. Opplysninger om oss finnes i en rekke ulike registre. Avhengighetsforskerne har fått lov til å gjøre et dypdykk i ni slike registre, deriblant Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister og politiets sentrale strafferegister.

Ved hjelp av registrene kan forskerne først identifisere personer som sannsynligvis har hatt et rusproblem og er så like LAR-pasientene som mulig, men som altså ikke har fått behandling. Deretter kan de sammenligne hvordan det har gått med disse to gruppene, og samtidig si noe om effekten av LAR-behandling.

Data bak lås og slå

– Utfordringen er at vi i utgangspunktet ikke vet nøyaktig hvilke variabler og kjennetegn som best identifiserer gruppene vi skal undersøke. For i det hele tatt å finne disse gruppene, må vi altså først se etter mønstre og sammenhenger i befolkningsdata, forklarer prosjektleder Ole Røgeberg ved Frischsenteret.

Han mener det ikke er noen grunn til å miste nattesøvnen selv om man skulle bli inkludert i studien: Datasikkerheten oppfyller alle krav, og data vil være lagret på en server i et lukket og låst rom bak brannmur. Bare et begrenset antall personer har tillatelse til å jobbe med dataene, og de har ikke tilgang til informasjon som kan identifisere enkeltpersoner.

– Videre ser vi på statistiske mønstre, ikke utfallene til enkeltpersoner, understreker Røgeberg.

Falske ideer om årsaker

Forskerne ved Folkehelseinstituttet planlegger på sin side å inkludere alle barn født i Norge i perioden 1998-2007, det vil si rundt 600 000 barn. Sannsynligvis er rundt én prosent av disse, ca. 6 000 barn, registrert med en autismediagnose. De 594 000 andre barna skal fungere som kontroller.

Barnas familiemedlemmer over tre generasjoner, fra besteforeldre til søskenbarn og halvsøsken, blir også inkludert. Til sammen er det snakk om halve Norges befolkning.

– I forskning oppstår det mange falske forestillinger om årsaker. Ofte skjer dette fordi studiene ikke er designet slik at man kan skille mellom assosiasjoner og årsakssammenhenger. Nettopp denne typen studie kan gjøre det, mener prosjektleder Camilla Stoltenberg.

Forskerne ønsker blant annet å studere gjentagelsesrisikoen for autisme, det vil si risikoen for at et barn født i tiårsperioden 1998–2007 får autisme gitt at et søsken eller søskenbarn har denne diagnosen.

– Autisme er en kompleks og sjelden lidelse. Da må man ha mange familier og store befolkninger for å kunne beskrive gjentagelsesrisikoen, sier Stoltenberg.

Ifølge prosjektlederen kunne det være mulig å gjennomføre en studie som involverte en mindre del av befolkningen og færre opplysninger om hver enkelt. Det ville imidlertid bety begrenset nytte og færre svar, for eksempel om sjeldne risikofaktorer, undergrupper og årsaker, påpeker hun.

En kursendring

NEM har tidligere vært restriktiv til bruk av data fra registre som i utgangspunktet ikke er beregnet for forskning. Komiteens leder Dag Bruusgaard er tydelig på at vedtakene i disse to prosjektene innebærer en endret praksis.

– Vedtakene sender signaler om at vi i større grad vil akseptere slike prosjekter i framtida. Vedtakene skaper også presedens for REK, understreker han.

Ifølge Bruusgaard er nye og bedre metoder for bearbeiding av data én av årsakene til kursendringen.

– Og skal man ta i bruk disse metodene, vil det for enkelte problemstillinger være behov for å inkludere hele befolkningen som referanse, forklarer han.

– En annen årsak er forskningspolitiske signaler om økt bruk av våre omfattende registre til forskning, blant annet fra Norges forskningsråd.

Bruusgaard understreker likevel at samfunnsnytten fortsatt må vurderes opp mot personvern og integritetskrenkelse i de enkelte søknadene.

– Komiteen vil måtte føle seg fram for å finne det riktige balansepunktet framover, sier NEM-lederen.