Forskningsetikk nr. 2, 2017

Er forvaltningens føringer om en felles forskningsetikk forsvarlig? Den amerikanske historikeren Zachary M. Schrag kritiserer institusjonaliseringen av forskningsetikk som «etisk imperialisme» og forsvarer en etisk pluralisme forankret i de ulike fagenes egenart.

Fattige kvinner i Puerto Rico ble den seksuelle revolusjonens pionerer. Selv fikk de imidlertid ikke vite at de var del av en omfattende klinisk studie.

– Jeg måtte være veldig skjerpa, og hele tiden spørre meg om jeg satte noen av de jeg intervjuet i fare. For det kunne jeg faktisk gjøre, i Mumbai, hvis jeg ikke var forsiktig.

Forskningssystemet er rigget mot å si fra om feil og fusk i forskning, mener skaperne bak PubPeer. Derfor har de laget en plattform der det er superlett og fullstendig anonymt å varsle.

Pål Romundstad, prodekan for forskning ved Det medisinske fakultetet ved NTNU, tror det meste av norsk klinisk forskning ender med publikasjon.

Norske forskere risikerer nå at slurv og forglemmelser blir gransket som uredelighet. Er forskningsetikken i ferd med å bli overkjørt av juss?

I verste fall fører det til død, det å ikke systematisere og rapportere på forskningsresultater. Iain Chalmers mener medisinske etiske komiteer svikter sitt ansvar.

Norske myndigheter er opptatt av at vitenskapelige artikler skal være gratis å lese. De bør være mer opptatt av hva som sikrer god forskning, mener kritikere.

Bibliotekarer slåss i kommentarfeltene og twitrer under hashtagg academicmafia, penger trumfer kvalitet, og seriøse tidsskrifter firer på kravene. Er vitenskapelig publisering på vei utfor stupet?

Bioetiker Stefan Eriksson mener alle fag må ta ansvar for å lage svartelister over dårlige tidsskrifter innen sitt felt.

Dyreforsøk er et ømtålig tema for mange. Nå utarbeider Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) egne forskningsetiske retningslinjer for forskning med dyr.