Sett og hørt: Akademisk Tinder, ny p-verdi og fokus på forebygging

Vil lage biobank med DNA fra hele Norges befolkning

Så godt som alle nyfødte babyer i Norge prikkes i hælen i løpet av sine første 48 levetimer, for å ta en blodprøve. Her undersøkes barnet for 23 alvorlige arvelige sykdommer. Prøven lagres vanligvis i seks år – men Helse- og omsorgsdepartementet ønsker nå å utvide lagringstiden til for alltid. På sikt betyr dette at Norge vil få en biobank med DNA fra hele befolkningen.

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag stiller seg bak forslaget, mens Bioteknologirådet sier nei – de mener en så omfattende endring krever en særskilt utredning og bred samfunnsdebatt.

Fra 0,05 til 0,005

Det Science kaller et «megateam» av forskere som er opptattav at studier skal være reproduserbare, har lansert et forslag om at den såkalte p-verdien bør endres.

Det vil bli mye vanskeligere å kalle nye funn signifikante, hvis disse forskerne får som de vil. Det vil også bli mye dyrere å gjennomføre legemiddelstudier, mener noen. Artikkelen om ny p-verdi er publisert som en preprint på PsyArXiv.

Kilde: Science

«Får vitenskapen virkelig forandre menneskets natur? NEI, vi må umiddelbart innføre lover som definitivt forbyr all genetisk redigering av menneskelige embryoer!
Om intellektet kan koke av sånne angstfylte tanker, og hvis det er uklokt å vedta lover i panikk på grunnlag av overopphetede forestillinger, da tror jeg at bioetikken trenger å utvikle mer terapeutiske ferdigheter enn den har i dag.»

Filosof Pär Segerdahl på Etikbloggen.crb.uu.se, om reaksjoner på at amerikanske forskere har lykkes i å genetisk redigere menneskelige embryoer ved hjelp av CRISPR-metoden.

Fokus på forebygging i USA

I rapporten Fostering Integrity in Research foreslår the National Academies of Sciences, Engineering and Medicine at universiteter og andre vitenskapelige institusjoner kommer sammen og etablerer et nytt, uavhengig og ikke-statlig organ for integritet i forskning.

Research Integrity Advisory Board (RIAB) er tenkt å sette temaer på dagsorden, megle og bistå i konflikter, og hjelpe institusjoner som mangler kunnskap og ressurser om hvordan forebygge og etablere god forskningskultur. Forskersamfunnet må gjøre en bedre jobb på dette, ellers risikerer man at myndighetene tar grep som ikke er til det beste for forskerne og forskningen, advarer forfatterne bak rapporten.

Kilde: Science

Omstridt lakseforskning

Forskere som har gjort funn som kan true veksten til oppdrettsnæringen, fortalte i sommer om trusler og trakassering i en stor artikkelserie i Morgenbladet og nettmagasinet Harvest.

En av artiklene handlet om at forskning på helseeffekter av oppdrettslaks gjøres på skreddersydd laks, ikke den laksen du og jeg kjøper i butikken. En slik studie slo fast at det å spise laks under graviditeten beskytter babyen mot astma. Spørsmålet er om man kan slutte fra skreddersydd fisk – med særlig lave nivåer av giftstoffer – til fisken i butikken.

Når studier har betydning for folkehelsen er forskernes samfunns-ansvar særlig fremtredende, påpekte Helene Ingierd, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komiteen for naturvitenskap og teknologi. Da bør forskerne tydelig formidle eventuelle forbehold og usikkerheter ved studier.

Kilde: Morgenbladet

Forskere tror de er eksepsjonelle mennesker

En nederlandsk studie har undersøkt i hvilken grad forskere og folk generelt tror på den klassiske fortellingen om forskeren som en et menneske med en særegen evne til objektivitet, rasjonalitet, åpenhet, intelligens og integritet – det de kaller «the storybook image of the scientist».

3278 folk, forskere og nobelprisvinnere fra 60 land er med i studien. Fortellingen om forskere som eksepsjonelle mennesker var svært utbredt bland folk flest, men enda mer utbredt blant forskerne selv. Noen av forskerne mente at fortellingen var sann om forskere fra deres eget forskningsfelt, men ikke nødvendigvis i like stor grad om forskere fra andre fagfelt.

Disse holdningene kan påvirke forskeres vilje og evne til å jobbe aktivt for å motvirke feil, skjevheter og uredelighet i forskning, mener forskerne bak studien.

Kilde: Who Believes in the Storybook Image of the Scientist? Veldkamp m fl, i Accountability in Research.

Verdenstreff for integritet i forskning

I mai 2017 ble den femte verdenskonferansen for integritet i forskning avholdt i Amsterdam. Konferansen har nå også blitt en stiftelse, the World Conferences on Research Integrity Foundation.

Årets konferanse etterlater seg the Amsterdam Agenda. Den går ut på å opprette et register over forskning på ansvarlig forskning, en «Research on Responsible conduct of Research Registry», forkortet 3R registry.

I underkant av 300 personer deltok på den første verdenskonferansen i 2009, nærmere 800 deltok i Amsterdam. Neste konferanse avholdes i Hong Kong i 2019.

Som Tinder, men for akademiske preprints

Jammen kaller han ikke appen sin en «Tinder for preprints», Jeff Leek, forskeren bak Papr. Som på dateappen skal man raskt avgjøre om en artikkel er interessant eller ikke, og bla videre. Preprints er førsteutkast til artikler som publiseres på nett før de har vært gjennom fagfellevurdering, en voksende trend. Appen er foreløpig knyttet til bioRxiv, en preprint-server innen biologi.

For Leek er det en morsom greie, som han kanskje videreutvikler eller kanskje legger ned. Men Brian Nosek, kjent for et omfattende prosjekt der han forsøkte å reprodusere 100 artikler innen psykologi, mener appen viser noe viktig: At preprint servere som bioRxiv muliggjør nye metoder for evaluering.

Prøv appen på https://jhubiostatistics.shinyapps.io/papr/
Kilde: Science