Om bortkastet forskning: – Problemet er ikke så stort
Pål Romundstad, prodekan for forskning ved Det medisinske fakultetet ved NTNU, tror det meste av norsk klinisk forskning ender med publikasjon.
Les også hovedsaken: Uetisk å ikke ta ansvar for bortkastet forskning
Kampanjen Alltrials ble startet i 2013 av legen Ben Goldacre. Målet er å sørge for at alle kliniske studier rapporterer resultater. Det holder ikke å lage lover og regler, sa Goldacre til forskning.no da han var på norgesbesøk i 2016. Han mener forskere som ikke publiserer, bør svartelistes og ikke få mer penger til forskning. Den britiske legen bruker USA som eksempel, men det holder å se til Norge. Prosjektleder skal sende sluttmelding, det står i Helseforskningsloven.
Tweetene fra Alltrials twitterkonto rulles ut kontinuerlig. 7. september 2017 fikk NTNU sin siste tweet:
TrialsTracker@TrialsTracker Sep 7
Out of 136 #clinicaltrials conducted by @NTNU no results have been reported for 91 (66.9%)
– Da må vi kanskje ta en runde på dette igjen, sier Pål Romundstad, prodekan for forskning ved NTNU.
For om lag ett år siden svarte han på spørsmål om det samme fra Uniforum. Den gangen fant han at nesten alle studiene NTNU hadde registrert i clinicaltrials.gov hadde publiserte studier knyttet til seg, de var bare ikke registrert i akkurat den databasen. Kun en håndfull prosjekter hadde ingen publikasjoner.
Tviler på tallene
– Det er få studier i dag som ikke ender opp i en publikasjon. Problemet er ikke så stort som det kan se ut i kampanjen til Alltrials, mener Romundstad.
At så mye som 50 prosent av alle studier ikke blir publisert, kjenner han seg ikke igjen i.
– Det er et spørsmål om hvordan man teller og hvem som gjør studiene. Kanskje er problemet større i virksomhet utenfor universitetssektoren. Det er uetisk å ikke rapportere resultater fra kliniske studier, særlig der man behandler pasienter som er direkte berørt. Men jeg tror det er sjelden at det skjer.
Romundstad mener dessuten at de som jobber med å redusere bortkastet forskning, og ønsker å si noe om omfanget, må utvide tidsrammen sin.
– Man må legge inn en tidsforsinkelse på fem år for å sikre at studien er gjennomført, da får du data som du kan begynne å se på.
Derimot tror han at problemet med skjevhet i publisering – at tidsskrifter foretrekker å publisere positive fremfor negative resultater, er stort.
Forskers ansvar
At de medisinske etiske komiteene bør ta et større ansvar i denne sammenhengen er Romundstad ikke enig i.
– De gjør den jobben de skal sånn jeg ser på det. Forskere og vi som institusjon har ansvar for dette, og vi bør helt sikkert gjøre mer. Så må hele forskningsfellesskapet se på hvordan vi bedre kan organisere publisering og studier, slik at man blir tvunget til å også rapportere studier der det ikke er noen sammenhenger.
De med penger tar initiativ
Det var Extrastiftelsen som hadde invitert Ben Goldacre til Norge i 2016. Stiftelsen, som forvalter 6,4 prosent av overskuddet til Norsk Tipping, har tatt ansvar for Alltrials-kampanjen i Norge og forsøker å være pådrivere for at all klinisk helseforskning registreres og publiseres.
I mai 2017 var Norges Forskningsråd med på en internasjonal uttalelse om at de som finansierer forskning må kreve at forskningen de støtter skal publisere resultater. Forskningsrådet har dermed lovet at de innen 12 måneder skal ha på plass regler som tilsier at all klinisk helseforsking de støtter registreres, og publiseres.
Les også:
Skrinlagte studier svekker forskningen