Kunstig intelligens, forskningsmidler ved loddtrekning og dårlige granskningsrapporter

Vil bli etisk fyrtårn for kunstig intelligens

Europa girer opp for å ta igjen USA og Kina når det gjelder utvikling av kunstig intelligens, skriver Sciencemag.org. EU planlegger å bruke 1,5 milliarder på forskning på kunstig intelligens frem til 2020. Europa satser også stort på å bli den etiske motvekten til sine globale rivaler – etiske retningslinjer på utvikling av kunstig intelligens skal være klare i løpet av 2018.

Ukas u-rapporterte kliniske studie

Lege og aktivist Ben Goldacre, som kjemper mot såkalt bortkastet forskning, har en ny ukentlig blogg på thebmjopinion: Unreported clinical trial of the week. Sammen med kollegaer vil Goldacre på bmj hver uke omtale en viktig klinisk studie som har til gode å rapportere på sine resultater.

Skandaleforskeren Macchiarini publiserer igjen

Verken redaktøren eller fagfellene som vurderte manuskriptet, hadde hørt om den skandaleomsuste forskeren Paolo Macchiarini, som er anklaget for og funnet skyldig i omfattende forskningsjuks. Så i februar i år publiserte tidsskriftet Journal of Biomedical Materials Research Part B: Applied Biomaterials en artikkel av ingen ringere enn Macchiarini og 14 medforfattere. Macchiarini har tidligere operert inn syntetiske luftstruper på pasienter – med fatale konsekvenser. Nå skal han ha gjort noe lignende med ti bavianer.

Karl-Henrik Grinnemo, en av de som varslet om Macchiarini ved Karolinska Institutet sier til sciencemag.org at «En person med hans etiske standarder burde ikke få mulighet til å publisere i det hele tatt». Solmaz Filiz Karabag ved Linköping Universitet etterspør i samme sak et internasjonalt organ som kan passe på at slike ting ikke kan skje.

Anbefaler loddtrekning for forskningsmidler

Forskningsmidler bør deles ut gjennom et lotterisystem, skriver Dorothy Bishop, professor i nevropsykologi, i et blogginnlegg publisert på natureindex.com.

Rangeringer av forskning gjort av komiteer og fagfeller er notorisk upålitelige, skriver Bishop. Den samme søknaden som lykkes i en komité, kan avvises av en annen. Loddtrekning er mer rettferdig, ifølge Bishop og flere andre som har tenkt og skrevet om det samme. Det vil redusere innflytelsen som bevisste og ubevisste menneskelige fordommer i dag har på finansieringsprosesser, som for eksempel preferanser for kjønn og etnisiteter.

Bishop ser for seg et system der en komité går gjennom søknader for å sikre at de møter krav om blant annet høy metodisk kvalitet. Alle søknader som når opp til kravene, er med på loddtrekningen.

Avblåser reproduserbarhetskrisen

Fortellingen om at det eksisterer en krise i forskingens evne til å reprodusere studier er i alle fall dels misvisende, hevder forsker Daniele Fanelli i en kommentar i tidsskriftet PNAS.

Problemer med reproduserbarhet påvirker ikke majoriteten av litteraturen i noe fag, ifølge Fanelli. Det er heller ikke slik at problemet bare vokser. Fanelli støtter seg til diverse metastudier for å vise at krisefortellingen ikke stemmer. I alle fall ikke i betydningen at forskning ikke lenger er til å stole på som følge av utbredte problemer med fabrikerte, skeive, manipulerte, svake eller ikke-reproduserbare data, slår Fanelli fast. Disse problemene eksisterer og må håndteres, men de undergraver ikke vitenskapen som sådan.

For dårlige granskningsrapporter

Nettstedet Retraction Watch samler ikke bare på tilbaketrekkinger av artikler – de siste årene har de også begynt å samle på granskningsrapporter om vitenskapelig uredelighet. Retraction Watch mener sånne rapporter bør være offentlig tilgjengelige. Basert på rapportene de har fått tak i, konkluderer nettstedet at de er preget av interessekonflikter fordi institusjoner gransker egne ansatte, og at kvaliteten er svært ujevn. Retraction Watch oppfordrer lesere til å sende dem slike rapporter og har også publisert en sjekkliste for gjennomgang av rapportene.

Mener åpenhetskrav utelukker viktig forskning

Det amerikanske miljøverndepartementet (EPA) har foreslått nye regler for bruk av forskning som grunnlag for politikkutvikling på miljøfeltet. Med argumenter om åpen vitenskap og gjennomsiktighet ønsker EPA-direktøren Scott Pruitt at departementet kun skal bruke forskning der dataene er åpent tilgjengelige for offentligheten når de utvikler ny politikk. «Æraen med hemmelig forskning ved EPA er snart over», sa Pruitt da han introduserte den nye åpenhetsregelen.

Kritikere frykter at Pruitts forslag vil utelukke mengder av viktig forskning, blant annet helseforskning om miljøeffekter, da dataene ofte er sensitive og dermed ikke mulig å dele. 

Kilde: Sciencemag.org