Forskningsetikk nr. 3, 2018

Håvard Garberg forsket på spedgris for å komme ett skritt nærmere en behandling for nyfødte som har fått for lite blod og oksygen under fødselen. Han fikk flere aha-opplevelser underveis.

Byråkratisk administrativ behandling av forskning og forskningsetikk tar ofte mer tid enn forskningen selv. Det er på tide med en forandring, skriver Johanne Sundby, lege og professor ved Avdeling for samfunnsmedisin og helse, Universitetet i Oslo.

Et nesten 40 år gammelt leserbrev får mye av skylden for det som nå kalles en opioidkrise i USA. De smertestillende medisinene anslås å ha tatt livet av 42 000 amerikanere, bare i 2016.

Losing the Nobel Prize tar oss med på en reise gjennom en vitenskapsverden hvor våre forestillinger om kosmos er snudd opp ned og hvor jakten på sannhet går sammen med jakten på penger og prestisje, noen ganger utenfor tradisjonelle etiske grenser.

Tilhengerne tror teknologien bak Bitcoin-valutaen kan demokratisere og revolusjonere måten vi driver forskning på. Kritikerne advarer om teknologihype og risikabel lagring av sensitive data.

Kunstig intelligens gir store muligheter på mange områder, men er også en teknologi med stort skadepotensial. Nå jobber både regjeringen og forskningsetiske komiteer med å få oversikt over feltet.

Forslaget til etiske retningslinjer for samisk helseforskning kan bety at Sametinget får mulighet til å si nei til enkelte prosjekter. Det er uakseptabelt, mener NEM. Andre er også skeptiske til et krav om kollektivt samtykke.

Når det gjelder forskningsetikk trenger sykehussektoren et løft både lokalt og nasjonalt, mener Berit Kvalsvik Teige, forskningssjef i Helse Møre og Romsdal (HMR).

Når forskere i økende grad skal bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer, vil flere også nærme seg den politiske kamparenaen. Arbeidsgiver må ruste forskerne til å håndtere situasjonen, understreker bokredaktør Ingrid Bay-Larsen.

De fleste offentlige sykehus mangler fortsatt redelighetsutvalg, og noen av de ansvarlige vet ikke engang hva et slikt utvalg er. Samtidig nevner færre enn halvparten etikk i sine strategier for forskning.

Klimaskepsis, vaksinemotstand, hets og sjikane. Etablerte sannheter angripes og forskere står i skuddlinjen som aldri før. Men heller enn å trekke seg tilbake, bør forskerne kanskje tre enda tydeligere fram.

Forskere forventes i økende grad å være engasjerte, nyttige og synlige i offentligheten. Da må også arbeidsgiver både forberede forskerne og støtte dem når det stormer.