Forskningsetikk nr. 4, 2018

Statistikk kan være utfordrende for folk flest. Når forskere ikke forstår hva de gjør med tallene – eller bevisst trikser med dem, er det langt verre.

Rektor Curt Rice ved OsloMet signerte i mars et brev til den nasjonale forskningsetiske komiteen NESH. Her uttrykte han rektoratets sterke ønske om hvordan komitéen skulle konkludere i en bestemt sak.

For første gang får flere tusen barn og unge fra hele landet mulighet til å delta i en studie om vold og -overgrep uten foreldrenes samtykke. Et ekspertpanel med ungdommer har rådgitt forskerne hele veien.

Barn må fortsatt ha foreldres samtykke for å delta i forskning på andre felt enn medisin og helsefag. Det er et unaturlig skille, mener barne- og ungdomsforskerne Svein Mossige og Kari Stefansen.

På åpne Facebook-grupper debatteres norsk barnevern, noen ganger gjennom personlige historier. Spørsmålet for forskere er om innleggene er offentlige og hvor sårbare deltagerne er. Edda Stang mener hun var for forsiktig og mistet tilgang til viktige data.

– I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. Det er vanlig å gjøre grove feil og komme til gal konklusjon, sier Lars Holden ved Norsk Regnesentral.

Torkild Vinther har vært med fra første møte i Granskingsutvalget i 2007. 11 år senere mener den nypensjonerte sekretariatslederen at arbeidet med redelighet går riktig vei, men ikke fort nok: Mørketallene for uredelighet er store, kunnskapen for liten og motkreftene sterke.

Flere av de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk opplever at antallet saker og kompleksiteten til sakene nærmer seg vippepunktet for hva som er forsvarlig. De ønsker seg en ekstra komité.

Forskningsrådet har gått i bresjen for den såkalte Plan S: Forskning de finansierer, skal publiseres ved åpen tilgang (Open Access, OA) fra 2020. I stedet for å betale for abonnementer på tidsskrifter, skal forskersamfunnet betale for å publisere artikler. De fleste er enige i visjonen om OA, men uklarheter i planen, krav om full åpen tilgang (gold) og kort frist har vekket sterke reaksjoner. Her er noen av argumentene i debatten.

Forskning om forskningsformidling står svakt i Skandinavia. Med boka Kampen om vitenskapeligheten har sosiologen Mette Andersson gitt et kraftfullt bidrag til feltet.

«Mini-hjerner» skaper hodebry. Ny veileder ved funn av skjeletter. Og: Uredelig å angi én ekstra respondent.

For nøyaktig 405 år siden skrev astronomen og matematikeren Galileo Galilei et brev til en venn. Nylig ble originalen funnet, og den avslører nye detaljer om hendelsene som til slutt fikk vitenskapsmannen dømt til livsvarig fengsel.

Samer har i løpet av historien vært utsatt for uetisk og unyttig forskning. Etiske retningslinjer for samisk helseforskning som er under utarbeiding, skal bidra til å forhindre ytterligere stigmatisering.

Målet var å utvikle en effektiv og nyttig veiledningsmetode for pasienter med diabetes type 2. De mest interessante resultatene skulle vise seg å komme fra alle som trakk seg fra intervensjonen.