Leder: Løgn, forbannet løgn og statistikk
Statistikk kan være utfordrende for folk flest. Når forskere ikke forstår hva de gjør med tallene – eller bevisst trikser med dem, er det langt verre.
(Foto: Trond Iversen)
For noen år siden tok jeg og familien i bruk middagstallerkener jeg hadde arvet fra min bestemor. Tallerkenene vi hadde fra før, så ut som parabolantenner i sammenligning. «Det er bra», sa jeg til mannen min «da spiser vi kanskje litt mindre også».
Man blir nemlig fortere mett hvis maten blir servert på en mindre tallerken. Eller? I høst ble det avslørt feil og problematisk bruk av statistikk i mye av forskningen til mannen bak denne kunnskapen – spisevaneforskeren Brian Wansink.
Granskingen ble utløst av et innlegg på Wansinks egen blogg. Der oppfordret han studenter til å teste mange hypoteser på datasettene hvis de ikke fant det de lette etter i første runde. Nå er en rekke av Wansinks artikler trukket tilbake fra ulike tidsskrifter – inkludert forskningen på tallerkenstørrelse og matinntak.
Wansink mener selv han ikke har gjort noe galt og at hans metoder er akseptable. Men om de ikke skulle kvalifisere til bevisst juks, befinner de seg i det minste i sekkekategorien tvilsom forskingspraksis.
En slik praksis kan bidra til forskning som gir et feil bilde av virkeligheten, i større eller mindre grad og på ulike nivåer. Global oppvarming, migrasjon og behandling av hjerte- og karsykdom er kjente eksempler på områder hvor statistikk har blitt vridd og vrengt på.
I det perspektivet er ikke avveiningen mellom mine paraboltallerkner og bestemors mer moderate den viktigste.
De flste forskningsfunn er falske, hevdet medisinprofessoren John Ioannidis i 2005, i en artikkel som skapte bølger. Det er liten tvil om at dårlig og villedende bruk av statistikk er et stort problem. Nøyaktig hvor stort er det ingen som vet, men de siste årene har det blitt klart at en betydelig andel forskning ikke lar seg reprodusere.
Bevisst juks og fusk kan det være en stor utfordring å få gjort noe med. Manglende kunnskap er det lettere å gripe tak i. Lars Holden i Norsk Regnesentral anbefaler institusjonene å bygge en kultur for å hente inn ekspertene.
– Ring en statistiker i tide, oppfordrer han i denne utgaven av Forskningsetikk.
Det kan vi støtte ham i. Men forskere tar nok heller ikke skade av å friske opp eller fylle på egne statistikk-kunnskaper.
Ps: Tittelen er del av en frase som tilskrives statsmannen Benjamin Disraeli: «Det er tre typer løgner: løgn, forbannet løgn, og statistikk», men det er uklart hvem som faktisk sa det først.