Rektors brev skulle påvirke etikk-komité

Brevet fra Rice ble lagt ved en forespørsel om en uttalelse om etikken i prosjektet HIRE. Der understrekes også prosjektets store betydning for universitetet. Dette har fått Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) til å reagere. 

– Et utidig forsøk på innblanding i vårt arbeid, sier Elisabeth Staksrud, som er leder for komiteen.

Det var prosjektleder og professor Bjørn Hvinden og direktør Iver Neumann ved velferdsforskningsinstituttet NOVA som sendte selve forespørselen til komitéen. Hvinden ledet forøvrig NESH i perioden 2010-2017.

Hvinden og Neumann ønsket en etisk vurdering av en metode med utsending av fiktive jobbsøknader på utlyste stillinger. Forskerne i prosjektet ville nemlig undersøke om søkere med nedsatt funksjonsevne blir forskjellsbehandlet.

Fikk tommel ned to ganger

Uttalelser fra NESH er rådgivende, men i praksis kan det bety slutten for et prosjekt dersom komitéen mener det ikke er forskningsetisk forsvarlig å gjennomføre.

Metoden med fiktive jobbsøknader innebærer å fravike det forskningsetiske kravet om samtykke og informasjonsplikt. To ganger tidligere, i 2016 og 2017, frarådet NESH gjennomføring av et lignende prosjekt fra det samme forskningsmiljøet ved NOVA. Komitéen var ikke overbevist om at forskningens kvalitet og samfunnsrelevans medførte at nytteverdien oversteg belastningene for de berørte arbeidsgiverne.

«Siden vi er kjent med at NESH tidligere har vært kritisk til bruken av denne metoden, vil OSLOMET understreke at dette prosjektet er av stor betydning for universitetet» heter det i rektors brev. Videre uttrykker Rice at det er «sterkt ønskelig at NESH etter en samlet vurdering kan konkludere at forskningsetiske hensyn ikke er til hinder for gjennomføring av det planlagte metodeopplegget i HIRE.»

Det bør nevnes at NESH har stilt seg positiv til metodikken i flere prosjekter hvor andre forskermiljøer har undersøkt diskriminering på grunn av etnisitet.

Understreket sin uavhengighet

NESH skriver i sin uttalelse om HIRE at komitéen så bort fra brevet fra Rice i saksbehandlingen. Komitéen understreker dessuten overfor OsloMet «at komitéen er faglig uavhengig og ikke kan la seg styre av institusjonspolitiske hensyn».

– I mine fem år i NESH har jeg aldri opplevd at komitéen har fått et lignende brev, hvor noen så tydelig ber komitéen om å ta institusjonspolitiske hensyn i en forskningsetisk vurdering. Det er ikke til å legge skjul på at mange av komitémedlemmene reagerte sterkt, og oppfattet dette som et forsøk på å legge press på NESH, sier Staksrud.

De forskningsetiske vurderingene er de eneste vurderingene NESH kan gjøre, understreker hun. Ofte handler de om møtet mellom forskere og informanter. Denne gangen konkluderte komitéen med at metoden var etisk forsvarlig. Årsaken var at prosjektet var gjennomarbeidet og den forskningsetiske refleksjonen grundig og god, ifølge komitélederen.

NESH skrev forøvrig i sin uttalelse at HIRE har potensial til å frembringe viktig kunnskap, men at forskerne går langt i å foregripe den faktiske samfunnsnytten. Staksrud understreker at brevet fra Rice ikke tok opp noen forskningsetiske aspekter.

– NESH tar ikke hensyn til institusjonenes økonomi, forskningsinteresser, strategisk posisjonering eller politiske
mål og vurderinger. At et prosjekt er viktig for et universitet, angår ikke oss, sier Staksrud.

Ville vise engasjement

Rektor Curt Rice ønsket ikke å svare på spørsmål fra Forskningsetikk på telefon, men ba om å få tilsendt noen på e-post. Disse svarte han ikke direkte på. Isteden sendte han over en generell kommentar:

«Det var ikke min hensikt å legge press på en uavhengig komité, og jeg har full respekt for komitéens vurdering. Med brevet ville jeg vise mitt engasjement for den faglige betydningen av prosjektet», skriver han.

«Hensikten var å vise at institusjonen ser viktigheten av at denne forskningen gjennomføres. Som et universitet med profesjonsprofil har vi tett samarbeid med arbeidslivet, og vi har mangfold som kjerneverdi. Derfor harmonerer prosjektet med vår grunnleggende holdning om at vi skal bidra til et inkluderende arbeidsliv og best mulig utnyttelse av kompetanse», skriver Rice.

Prosjektleder skrev brevet

Prosjektleder Hvinden forteller at det var han som skrev rektors brev – etter samtaler med ledere på ulike nivåer ved OsloMet. Hvinden opplyser at Rice signerte brevet uten endringer. Prosjektlederen holder fast ved at det var riktig å legge ved et slikt brev i saken til NESH.

– Det meste av NOVAs inntekter er eksterne midler fra prosjekter oppnådd i åpen konkurranse for å dekke viktige kunnskapsbehov og gjøre myndighetene i stand til å lage en bedre politikk – for eksempel på området funksjonshemming og arbeid, sier Hvinden.

– Vi mente det var riktig å be Rice om å understreke hvor viktig dette prosjektet var for OsloMets muligheter til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Om vi ikke kunne gjennomført prosjektet, måtte vi ha sagt fra oss midlene fra Norges forskningsråd. I så fall ville vi ikke ha vært i stand til å gjøre denne delen av vårt samfunnsoppdrag – nemlig å gjennomføre forskning som kan danne grunnlag for en bedre politikk for å løse samfunnsproblemer, fortsetter han.

Hvinden opplyser at prosjektet har et totalbudsjett på rundt 16 millioner kroner.

– Viktig for norske myndigheter

Prosjektlederen mener at rektors brev ikke ba NESH om å ta hensyn til institusjonen NOVA eller OsloMet.

– Det er en lite dekkende måte å karakterisere brevet på. Dette handler ikke om at det er viktig for NOVA å få penger. Det handler om NOVAs og OsloMets mulighet til å utføre et prosjekt som er viktig for norske myndigheter. Komitéen lager en kunstig motsetning mellom det som er samfunnspolitisk viktig og det som er viktig for OsloMet og NOVA, sier Hvinden.

– Er du enig med NESH i at komitéen ikke skal ta institusjonspolitiske hensyn i sine forskningsetiske vurderinger?

– Det kan jeg ikke svare på, for jeg vet ikke hva komitéen mener med «institutsjonspolitiske hensyn».

– Hva var formålet med brevet fra Rice?

– Gjennom brevet inviterte vi NESH til å vurdere prosjektets samfunnsnytte også fra et institusjonssynspunkt, sier Hvinden.

Han mener prosjektets samfunnsnytte er det viktigste poenget i rektors brev.

Ikke mange lignende saker

Integriteten til NESH er avhengig av at komitéen og alle medlemmene opptrer og fremstår som uavhengig. Komitéen vurderte likevel aldri å la være å behandle denne saken på grunn av brevet fra Rice.

– Ved å se bort fra brevet i saksbehandlingen, men vektlegge det i uttalelsen, sender vi et signal om at vi ikke satte stor pris på det. Den åpenheten tror jeg styrker tilliten til at vi gjør den jobben vi er satt til å gjøre. Jeg håper ikke vi får flere slike brev, verken fra OsloMet eller andre, sier Staksrud.

Vidar Enebakk er sekretariatsleder for NESH. På samme måte som Staksrud understreker han at brevet er veldig spesielt.

– Det er allment akseptert og respektert at NESH er en uavhengig komité. Det er veldig uvanlig at noen forsøker å foregripe og legge føringer på saksbehandlingen, sier han.

– Finnes det noen konkrete retningslinjer for hva NESH skal gjøre dersom noen forsøker å legge press på komitéen?

– Vi har ikke hatt mange saker hvor dette har vært relevant, og derfor har vi heller ikke sett at det er nødvendig med retningslinjer på det, sier Enebakk.

– Neoliberalt kontrollregime

Hvinden og Neumanns forespørsel til NESH viser til den store faglige betydningen for NOVA og OsloMet, og til uttalelsen fra rektor Rice. Instituttdirektør Neumann har ingen kommentar til denne spesifikke saken, fordi han ikke på stående fot husker detaljene.

– På generelt grunnlag kan jeg si at i løpet av de siste 30 årene har det neoliberale kontrollregimet også nådd forskningen. Alle mulige ting skal sjekkes opp, ned, frem og tilbake. Det betyr at muligheten for å produsere kunnskap, særlig om utsatte grupper, blir mindre og mindre. Hvem tjener på det? Neppe de utsatte gruppene, sier Neumann.