Siktet mot stjernene – endte i husarrest

– Galileos brev er et av de første sekulære manifestene om vitenskapens frihet, sier Franco Guidice ved Universitetet i Bergamo i Italia, til tidsskriftet Nature.

Guidice er veilederen til Salvatore Ricciardo, stipendiaten som ved en tilfeldighet oppdaget brevet i arkivene til The Royal Society i England.

Galilei er kjent for flere betydningsfulle vitenskapelige oppdagelser, blant annet innen bevegelseslære. Han er likevel mest kjent for sin konflikt med den katolske kirke om astronomi, og brevet var på mange måter startskuddet for kontroversene.

Slike brev var på den tiden en viktig del av den vitenskapelige debatten. For Galileis del var det definitivt snakk om de store spørsmål: Hvordan ser egentlig universet ut? Fram til 1500-tallet dominerte det såkalte ptolemeiske – eller geosentriske – verdensbildet fullstendig: Jorda var universets midtpunkt, med sola, månen og stjernene i bane rundt seg.

I løpet av 1500-tallet presenterte flere vitenskapsmenn alternative modeller. En av de viktigste var Nicolaus Kopernikus, som foreslo en heliosentrisk modell hvor sola var sentrum i universet. En annen var Tycho Brahe som fastholdt jorda som sentrum, med sola i bane. Sola gikk altså i bane rundt jorda, mens de andre planetene gikk i bane rundt sola. Brahes modell fikk stor tilslutning i den katolske kirken, mens Galilei var en av Kopernikus støttespillere.

Møter stor motstand

Inntil teleskopet ble konstruert i 1608, var øyet og ganske enkle måleinstrumenter det man hadde for å studere himmellegemers posisjoner og bevegelser.

I 1609 observerer Galilei for første gang stjernehimmelen gjennom et teleskop. Etter hvert gjør han en rekke betydelige oppdagelser, som solflekker, fjell på månens overflate og fire av Jupiters måner. Han blir overbevist om at Kopernikus har rett.

Galilei skriver om observasjonene i en bok med tittelen Budskap fra stjernene, som han utgir i 1610.

Boka blir godt mottatt av mange, også noen av kirkens mektige menn. Motstanden mot heliosentrismen er likevel stor, og modellen blir blant annet anklagd for å være en alvorlig trussel mot hele grunnlaget for den katolske teologien.

Galilei vegrer seg mot å begi seg inn i debatten, men når han i 1613 får et brev fra sin venn Benedetto Castelli, klarer han ikke stå imot. I brevet forteller Castelli om en diskusjon med en filosofiprofessor som avviste at jorda beveger seg, fordi det strider mot Bibelen.

Vitenskapens frihet

I sitt svar til Castelli 21. desember 1613 greier Galilei ut om sine ideer om forholdet mellom vitenskap og religion. De italienske forskerne som nylig fant originalbrevet, skriver i en artikkel i Royal Societys tidsskrift Notes and Records at Galilei understreker vitenskapens frihet fra teologiske autoriteter:
«For å støtte Kopernikus' syn og den vitenskapelige forskningens frihet, holdt Galileo fast ved et klart skille mellom tro og vitenskapelig kunnskap. Han hevdet at Bibelens formuleringer om naturfenomener ikke kan brukes som grunnlag for å trekke vitenskapelige konklusjoner om de samme fenomenene.»

Paradoksalt nok klarte ikke Galilei å dy seg for nettopp å koble tro og vitenskap i sitt eget brev: Etter hans mening underbygde faktisk enkelte passasjer i Bibelen den heliosentriske modellen.

Onde og uvitende fiender

Det ble etter hvert lagd mange kopier av Galileis brev, og det skapte stor oppstandelse. Mer enn ett år etter at Galilei skrev brevet, endte en av kopiene opp hos den beryktede romerske inkvisisjonen. Avsender var munken Niccoló Lorini som mente teoriene i brevet var «veldig farlige» og kjetterske.

Det har lenge vært kjent at det eksisterer to versjoner av brevet. Kopien som inkvisisjonen mottok, er oppbevart i Vatikanets hemmelige arkiv. Det inneholder enkelte ord og uttrykk som ikke er med i de andre kopiene.

For folk flest i dag kan det være vanskelig å se den store forskjellen, men ifølge de italienske forskerne er disse formuleringene langt mer støtende i datidens teologiske perspektiv.

Den mer moderate versjonen ble sendt fra Galilei til en geistlig venn i Roma etter at han ble klar over at han var i inkvisisjonens søkelys. Galilei hevder dette er den korrekte versjonen av brevet, og at Lorinis versjon er forfalsket.

Galilei klager over ondskapen og uvitenheten til sine fiender og uttrykker frykt for at inkvisisjonen vil la seg lure. Han ber om at vennen sirkulerer det «riktige» brevet, i håp om at det kan forhindre eller redusere eventuelle konsekvenser av Lorinis bedrag.

Hvem lurer hvem?

Mange historikere og forskere har antatt at det var denne noe mildere versjonen som var den originale. Funnet i The Royal Societys arkiver avslører imidlertid at det ikke var Inkvisisjonen som ble bedratt av Galileis fiender, men at Galilei selv var bedrageren.

Skrifteksperter har fastslått at det er Galilei som er opphavsmannen. Brevet er fullt av overstrykinger og endringer, men de opprinnelige formuleringene er synlige flere steder. Det ser ut som om Galilei med omhu endret de uttrykkene han regnet med ville gjøre inkvisisjonen fiendtlig innstilt til ham, fastslår forskerne.

Inkvisisjonen konkluderer i 1616 at Galilei ikke har gjort noe galt. De fastslår samtidig at læren om en jord som roterer rundt sola, er kjettersk. Galilei blir også formant om å være forsiktig med hvordan han selv behandler disse ideene i framtida.

Husarrest og salmeplikt

16 år senere har Galilei et langt mer alvorlig sammenstøt med Inkvisisjonen. Bakgrunnen er boka Dialog over de to store verdenssystemer (1632) hvor han diskuterer det geosentriske verdensbildet og det heliosentriske verdensbildet.

Galilei nekter for å ha gjort noe galt. For å slippe unna med lettere straff, tilstår han likevel at boka favoriserer heliosentrismen, men uten at det var intensjonen. Han må avsverge sin støtte til Kopernikus' lære om
at jorda beveger seg rundt sola.

Han blir også dømt til livsvarig fengsel, men straffenblir nesten umiddelbart gjort om til husarrest. I tillegg blir han pålagt å be de sju botssalmer ukentlig i tre år, og boka hans blir forbudt.

I ettertiden er det klart at til tross for banebrytende astronomiske observasjoner, hadde ikke Galilei avgjørende bevis for heliosentrismen. Hans vitenskapelige bidrag var uansett store, og han blir ofte omtalt som grunnleggeren av moderne vitenskap. I 1992 beklaget også pave Paul II offentlig kirkens håndtering av Galileo Galilei.

Kilder:
Galileo's Non-Trial (1616), Pre-Trial (1632-1633), and Trial (May 10. 1633) i Cambridge Core, The reappearance of Galileo's original Letter to Benedetto Castelli i Notes and Records, Wikipedia, Store norske leksikon, Nature magazine.