Sett og hørt

Problemer med populær labfisk

Sebrafisken er populær i labforsøk blant annet fordi den er billig, har kartlagt arvemateriale, og deler 70 prosent av genene med mennesker. Det kan derimot være grunn til å tolke disse funnene med en viss varsomhet, mener forskere.

Siden ulike labmiljøer har kultivert ulike stammer av fisken, er det genetiske variasjoner mellom stammene som brukes i forskning. Ulike stammer reagerer ulikt på stoffer, oppdaget forskerne. Det er en utfordring når man går ut ifra at man kan bruke sebrafisken som «modellfisk» for andre fisker.

Kilde: Forskning.no

Etnisk skjevhet i kreftforskning

De fleste studiene og genetiske databasene i kreftforskning består av data fra folk med europeisk bakgrunn. Dette kunnskapshullet bidrar til å skape ulikheter i kreftbehandlingen.

I USA har for eksempel afro-amerikanske menn to ganger så høy sannsynlighet for å dø av prostatakreft som hvite menn. Forskere har nå begynt å studere disse forskjellene for å utjevne dem. De ser blant annet på bruken av etniske kategorier som «asiatisk» og «afro-amerikansk», som omfatter dusinvis av land og genetiske bakgrunner. Flere jobber også for å sikre økt mangfold i kliniske testgrupper.

Kilde: Nature

Vagt språk gir penger i kassa

Stipendkomiteer gir lavere poengsum til søknader skrevet av kvinner enn søknader skrevet av menn, selv når kjønnet ikke er kjent på forhånd. Det viser en analyse av tusenvis av søknader til The Bill and Melinda Gates Foundation.

Ifølge studien bruker kvinner ofte mer spesifikke begreper, mens menn gjerne uttrykker seg i mindre presise termer. Dette viser seg å være utslagsgivende for hvem som mottar støtte, selv om forskningsresultatene ikke nødvendigvis er bedre. Forskjellen kan skyldes at menn ofte overdriver resultatene sine, mens kvinner er mer forsiktige i sine beskrivelser.

Kilde: Nature

Gjør veiledernes fagfellearbeid

I en fersk studie svarte åtte av ti postdoktorer og nesten seks av ti doktorgradsstudenter at de hadde bidratt med tekst eller ideer til fagfellevurderinger som veilederne deres var bedt om å gjøre.

Studien hadde 500 respondenter, hovedsakelig fra Nord-Amerika. Rundt halvparten av dem oppga at de hadde gjennomført fagfellevurderingen på egenhånd, uten tilbakemelding fra veilederen. Omtrent like mange sa at de var klar over at vurderingen hadde blitt sendt tilbake med kun veilederens navn.

Respondentene svarte at de var enige i at slikt gaveforfatterskap er uetisk praksis, men mange opplevde at maktbalansen mellom veileder og student gjorde det vanskelig å si nei.

Kilde: Sciencemag

Lettere å klatre for unge forskere

Kvantitative mål, som antall siteringer og at forskningen er publisert i høyt renommerte tidsskrifter, har blitt stadig vanligere i vurderingen av forskningens kvalitet. I fjor signerte NTNU DORA-erklæringen som sier at forskning skal vurderes på grunnlag av innhold og kvalitet. Nå skal universitet ifølge reviderte interne retningslinjer ta hensyn til dette ved ansettelser og opprykk.

– De som evaluerer forskerne, skal selv vurdere kvaliteten av de mest sentrale arbeidene deres, sier prorektor Bjarne Foss til Universitetsavisa.

Han mener det blant annet vil gjøre det lettere for unge forskere med begrenset antall siteringer å nå opp i konkurransen.

Kilde: Universitetsavisa

«Bare i mus»

En ny Twitter-konto tar et oppgjør med medienes overdrevne tro på musestudier. Under brukernavnet @justsaysinmice deler forskeren James Heathers sensasjonelle overskrifter og kommenterer dem med to ord: «IN MICE» (i mus). Twitter-kontoen tok raskt av, og har i skrivende stund over 59 000 følgere.

Ifølge Heathers er motivasjonen å sette søkelys på hvordan forskningsjournalistikk ofte fremstiller forskningsfunn på en feilaktig måte og dermed villeder lesere.

Kilde: statnews.com

Ny svensk fuskelov

Den svenske Riksdagen har vedtatt en ny lov mot forskningsfusk. Loven gir den enkelte forsker og forskningsansvarlig et tydelig ansvar for at god forskningspraksis blir fulgt. Regjeringen skal også opprette et nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet. Loven trer i kraft 1. januar 2020.

Kilde: lakemedelsvarlden.se