Stipendiaten: Personvern på sosiale medier i synlighetens tid

Polakker er en av de største innvandrergruppene i Norge, men det er forsket lite på hvordan unge med polsk bakgrunn forholder seg til sine språk. Er polsk et språk de vil distansere seg fra, oppleves det å ivareta polsk i Norge som en plikt, eller ser de på det som en nyttig kompetanse for fremtiden?

 

Om Maria Obojska:

Disputerte 5. april 2019 med avhandlingen «Stance in online and offline metalinguistic talk among Polish adolescents in Norway» ved Universitetet i Oslo.

I avhandlingen undersøker Obojska bruk av polsk blant ungdommer som enten er født i eller innvandret til Norge fra Polen. Hun ser på hvordan ungdommene bruker polsk både på og utenfor nettet og hvordan de ser på sin egen språkbruk i dag og i fremtiden.

Obojska skal begynne som postdoktorstipendiat ved Universitetet i Luxemburg og fortsette å forske på flerspråklighet blant unge.

For å få svar på disse spørsmålene undersøkte Maria Antonia Obojska blant annet samtaler på nettet hos ungdom med polsk bakgrunn. Den største forskningsetiske utfordringen viste seg å være om hun skulle ivareta en av ungdommenes personvern, når personen selv ønsket å kunne bli identifisert.

Hvilken forskningsetisk ballast hadde du?

Jeg måtte ta et kurs i forskningsetikk da jeg startet, i forkant av feltarbeidet. Kurset var for hele fakultetet, så man fikk mange ulike perspektiver. Siden jeg skulle samle inn sensitive persondata, måtte jeg også få godkjenning av NSD og fulgte deres retningslinjer.

Hva var de største forskningsetiske utfordringene du møtte underveis i arbeidet?

Det handlet om dataene jeg samlet inn fra sosiale medier. Den formen for analysearbeid jeg driver med, gjør at jeg er nødt til å holde meg ordrett til de skriftlige samtalene. Det betyr samtidig at deltakerne mine lett kan identifiseres. Min hovedkilde hadde ikke noe problem med dette i det hele tatt – hun er en YouTuber og så på dette som en anledning til å få flere følgere, så hun ville gjerne være identifiserbar.

Hvordan gikk du frem for å håndtere denne utfordringen?

Hun var 17 år da jeg samlet inn dataene, og det var viktig for meg at hun ikke takket ja til noe hun kunne komme til å angre på. Jeg brukte mye tid på å snakke med henne om risikoer og farer. Til slutt ble vi enige om ikke å bruke hennes ordentlige navn og at jeg skulle bruke direkte sitater fra profilen hennes. Det finnes ingen perfekt løsning. Da blir det viktig å veie ulike hensyn opp mot hverandre: Hvor stor er risikoen for at det er belastende for deltakeren, og hvilken nytte kan forskningen ha?

Har du noen råd til hvordan andre forskere bør gå frem for å balansere hensynet til personvern opp mot forskningens nytte?

Det viktigste er å beskytte forskningsdeltakerne. Det er viktig å snakke grundig med dem og forklare mulige utfall deltakelsen kan ha, slik at de skjønner hva de er med på. Det er særlig viktig når man jobber med unge.

Forberedte introduksjonen din til forskningsetikk deg tilstrekkelig til arbeidet du hadde foran deg?

Selv om man får en generell innføring og lærer å tenke over ulike etiske aspekter ved arbeidet, hadde jeg mange spørsmål om det praktiske, for eksempel om hvordan jeg skulle gå frem med NSD. Jeg kunne kanskje ønsket meg egne moduler for spesifikke behov etter den generelle introduksjonen.