Fratatt barna etter forskning som ikke holdt mål

«Angela» hadde problemer. Det ble stilt spørsmål ved hennes mentale helse og evnen til å fylle foreldrerollen. Dessuten hadde hun og de to døtrene på 9 og 13 år en ustabil bosituasjon. Men det var da det ble slått fast at hun led av et omfattende og kontinuerlig alkoholmisbruk, at alt gikk tapt for «Angela». I 2009 tok myndighetene i Ontario de to døtrene fra henne.

– Det tok nesten livet av meg. Jeg hadde sverget at jeg alltid ville være der for barna mine, og nå var det ingenting jeg kunne gjøre for dem, sa «Angela» til avisen The Star i Toronto. «Angela» er ikke hennes virkelige navn. Hun er anonymisert for å beskytte døtrenes anonymitet.

Det hjalp ikke at blodprøve og urinprøve var rene. Det betydde jo bare at hun hadde greid å holde seg unna alkoholen i en kortere periode. Hårtestene som var gjennomført av Motherisk Drug Testing Lab, under ledelse av dr. Gideon Koren ved The Hospital for Sick Children i Toronto, viste noe annet. Ved å undersøke hårstrå, som vokser omtrent en centimeter i måneden, hevdet laboratoriet til og med at det kunne påvise over hvilke perioder misbruket hadde pågått.

Hårtestene var et bevis ingen rettsinstans kunne overse. Ikke minst fordi det var et av Canadas mest velrenommerte barnesykehus som sto bak.

Og Angela var ikke alene. Over flere tiår hadde minst 25.000 mennesker over hele Canada fått undersøkt hårstråene sine av dr. Gideon Korens laboratorium på leting etter spor av alkohol eller narkotikabruk.

Testene hadde vært brukt i minst åtte straffesaker og flere tusen barnevernssaker. Ifølge The Star er det dokumentert at testene har vært med på å avgjøre at barn skal tas fra sine foreldre i minst 50 saker.

Tok opp kampen

Familiene som ble utsatt for testene, var ofte allerede marginaliserte. De færreste hadde ressurser til å ta opp kampen. Men Angela ga seg ikke. I 2012 la hun frem nye testresultater. Et ankelbånd hun bar
i tre måneder, ga ingen utslag på alkohol i blodet, mens en hårtest fra samme periode tvert imot viste at hun hadde drukket. Motherisk-laboratoriet innrømmet at hårtestene kunne bli påvirket av for eksempel hårmidler som inneholder etanol.

Da Angela fikk døtrene sine tilbake, var de 13 og 17 år gamle. Den eldste hadde blitt gravid mens hun var under beskyttelse av barnevernet, og den yngste var så redd for å miste moren sin igjen at hun nødig slapp henne av syne.

Men det var først i 2014 at ballen som skulle felle dr. Gideon Koren og stenge laboratoriet hans, begynte å rulle. En sak som hadde rystet hele Canada fem år tidligere, var anket inn for appelldomstolen i Ontario.

I 2009 ble Tamara Broomfield dømt til syv års fengsel for å ha gitt sin mindreårige sønn kokain en rekke ganger. Dommen hvilte tungt på hårtestene fra Korens laboratorium, og i tabloidavisene fikk Tamara Broomfield stempelet «Cocain-Mom». Men i appelldomstolen dro et ekspertvitne resultatene fra hårtestene i tvil, og Tamara Broomfield ble løslatt etter å ha sonet halve straffen.

Fikk ikke samme resultat

Nå var det flere som begynte å stille spørsmål ved Motherisk-laboratoriets hårtester. The Star undersøkte 42 barnevernssaker der hårtester var brukt, og fant at laboratoriet hadde kommet til positivt resultat for alkohol eller narkotika i hele 93 prosent av sakene.

Enkelte foreldre som var beskyldt for narkotikabruk basert på hårtestene, begynte nå å sende hårprøver til andre laboratorier, blant annet i USA. De kunne presentere resultater i retten som viste et annet resultat enn det Korens laboratorium hadde kommet til.

Etter et omfattende journalistisk graveprosjekt konkluderer The Star med at en stor løgn skjuler seg bak Korens framstilling av hårtestene, helt fra en artikkel i et anerkjent tidsskrift i 2000. Der hevder Koren og kollegene at de har brukt analysemetoden som var regnet som gullstandard innen rettsmedisin, til å bekrefte at positive resultater fra hårtester var riktige. Dette stemmer ikke, ifølge The Star.

Det viste seg også at hverken Koren eller noen av hans medarbeidere var kvalifisert for det rettsmedisinske arbeidet de faktisk utførte, når deres funn ble brukt som bevis i straffesaker og barnevernssaker.

The Star fant i tillegg det som så ut til å være problemer ved mer enn 400 artikler fra den svært produktive Koren.

Kroken på døra

Parallelt med avisens avsløringer startet myndighetene i Ontario en granskning ledet av den pensjonerte dommeren Susan Lang. Hun leverte en drepende rapport i 2015 som konkluderte med at Motherisk ikke var i nærheten av internasjonalt godkjente standarder for rettsmedisin. Hårtestene ble betegnet som irrelevante og usikre når det gjaldt bruk i barnevernssaker.

Lang betegnet i et intervju bruken av hårtester i barnevernssaker som en tragedie. Hun poengterte at den verste straffen barnevernet kan påføre foreldre, er å ta fra dem et barn. Da må testene vedtaket er basert på, være riktige. Siden praksisen har gått over flere tiår, er det i mange saker altfor sent å forsøke å gjenforene foreldre og barn — mange av barna er for lengst voksne.

The Hospital for Sick Children reagerte med å stenge The Motherisk Drug Testing Lab og annonserte en gjennomgang av alt Koren hadde publisert. Koren gikk av med pensjon og arbeider nå i sitt tidligere hjemland Israel. I februar i år aksepterte Koren å frasi seg legelisensen sin for Ontario.

Avviser alle anklager

Fram til 2010 var det ifølge The Star svært sjelden at Motherisk bekreftet sine funn ved bruk av gullstandarden. Til Forskningsetikk forklarer Koren at de sendte prøven videre til et laboratorium i USA dersom personen som ble testet, benektet narkotikabruk.

– Av de 221 testene der vi hadde gjort positivt funn, var det ingen eksempler på at laboratoriet i USA kom til motsatt resultat, skriver Koren i en e-post til Forskningsetikk.

I 2010 byttet Korens laboratorium metode til en som ble regnet som gullstandard for hårtester.

The Star hevder også at det er problemer med mer enn 400 av Korens artikler, og Hospital for Sick Children har erklært at det vil gjennomgå alt hans publiserte arbeid. Sykehuset vil undersøke om fagfellevurderingen var gjort av forskere med relevant bakgrunn, om det manglet klargjøring av økonomiske interesser knyttet til forskningen, og om det i enkelte tilfeller var feil fremstilling av metodene for å finne spor av narkotika i hår.

– Hva er din kommentar til disse beskyldningene?

– De er fullstendig grunnløse. Slik jeg har oppfattet det, er artiklene (i The Star, red.anm.) skrevet av personer uten medisinsk fagkunnskap, skriver Koren.

Han påpeker at 240 av de 400 artiklene The Star omtaler, er det han kaller månedlige «reviews» om medisinering av gravide på bestilling fra The Canadian Family Journal. Koren mener de var fagfellevurderte fordi redaktøren av magasinet gikk gjennom artiklene og noen ganger sendte dem tilbake for endringer.

At dette kan kalles fagfellevurdering, betegnes som «tull» av forskere Forskningsetikk har vært i kontakt med.

Koren hevder også at manglende opplysninger om finansiell støtte knytter seg til én artikkel i 1990.

– La meg sette det inn i en større sammenheng, skriver nå 72 år gamle Gideon Koren i e-posten til Forskningsetikk: Jeg har publisert 1850 fagfellevurderte artikler som er blitt sitert mer enn 63.000 ganger, og over 150 av mine artikler er sitert mer enn 100 ganger.

Sick Children gransker Koren

I motsetning til Koren selv setter hans tidligere arbeidsgiver The Hospital for Sick Children pris på avsløringene. På sin hjemmeside gir sykehuset anerkjennelse til The Star-reporterne Rachel Mendelson og Michele Henry.

Som reaksjon på dommeren Susan Langs konklusjon om at hårtestene var irrelevante og usikre når det gjaldt bruk i barnevernssaker, påpeker sykehuset at Motherisk-laboratoriet nå er stengt. Derfor er det ikke noen fare for at laboratoriets tester vil bli brukt på denne måten i fremtiden, ifølge sykehuset.

The Hospital for Sick Children har støtt på store problemer når de nå ettergår Korens forskning fordi en del av råmaterialet er slettet i strid med sykehusets bestemmelser. Men på sykehusets hjemmeside understrekes det at gjennomgangen av Korens forskning fortsetter.

Et advokatfirma i Toronto har forsøkt å reise et gruppesøksmål mot The Hospital for Sick Children. Det vil si at én saksøker representerer alle som er rammet av Motherisk-laboratoriets uholdbare tester. Dette avslo apelldomstolen i Ontario i mars i år.

Dermed må ofrene gå videre med individuelle søksmål, og flere saksøker nå det det lokale barnevernet. Apelldomstolen har fem saker til behandling der barn er tatt fra foreldrene etter Korens hårtester. Håpet er at disse søksmålene skal brøyte vei for de mange sakene som vil komme.