Personlig og praktisk om kvalitativ metode

Av Mats Lillehagen

Utgangspunktet for «Kvalitative Metoder: Planlegging, gjennomføring og etisk refleksjon» er at den rikholdige innføringslitteraturen i kvalitative metoder skjemmes av et manglende fokus på praktisk kunnskap. Skilbrei forsøker å bøte på disse defektene.

Bokas overordnede struktur er klar og tydelig. I en innledende del gis en kort innføring i kunnskapsteori og teoribruk. Boka tar så for seg planlegging, gjennomføring, fortolkning og skriveprosessen. Under hver av disse fasene drøftes henholdsvis observasjonsstudier, intervjustudier og tekstanalyse. Skilbrei benytter seg gjennomgående av gode eksempler fra sin egen erfaring som forsker på utdanning og prostitusjon.

En rød etisk tråd

Selv om den overordnede strukturen på boka ikke representerer noe radikalt nytt i sjangeren, gjør Skilbrei noen grep som bidrar til at den skiller seg positivt ut.

For det første har hun valgt å fokusere på betydningen av skriving gjennom hele forskningsprosessen. Hun understreker at skrivingen spiller en viktig rolle for å forstå hva man har observert, for å sortere egne tanker og for å jobbe seg frem til klarhet.

Etiske problemstillinger går dessuten som en rød tråd gjennom hele boka og drøftes detaljert for hvert steg i forskningsprosessen. Både det formelle lovverket og mer dagligdagse moralske dilemmaer gis plass her. Et godt eksempel på det siste er den plassen Skilbrei bruker på å diskutere hvordan man bør forholde seg til sine intervjuobjekter på en respektfull måte, for eksempel når man avslutter intervjuer eller deler sine egne tolkninger.

Graver fram taus kunnskap

Det kanskje mest slående ved boka er Skilbreis vilje til å grave i sin egen hjerne etter taus kunnskap. For at dette skal være mulig må man sette seg i nybegynners sted, og formulere de viktige spørsmålene som de selv ennå ikke tenker på å stille. Skilbrei bruker for eksempel mye tid på å drøfte hva som gjør en kilde vitenskapelig. I den sammenheng forklarer hun tidsskriftsystemet på en grundig måte som ikke tar noe for gitt. Hun bruker også forfriskende mye plass på detaljer som hvilket opptaksutstyr som er best å bruke i intervjuer.

Skilbrei formidler disse tipsene med en overraskende personlig og ydmyk tone. Hun er for eksempel åpen om at hun selv lenge slet med å skrive klart, og at hun har opplevd mange sider av forskerlivet som krevende. Hun formidler også klokt om betydningen av personlig engasjement i forskningstema. Jeg tror det ligger mye verdifullt her, spesielt for studenter, som ofte er usikre på hvor egnede de faktisk er til å forske.

Noen svakheter

Allikevel må det også nevnes at boka har noen svakheter. Selv om den for det meste er godt skrevet, blir avsnittene ofte litt lange og innviklede. Ett mer overordnet problem er at det praktiske fokuset fører til at epistemologi og teori blir behandlet på en noe overfladisk og mangelfull måte.

Skilbrei lykkes da heller ikke med å løse en av de store utfordringene for mange studenter, nemlig å koble abstrakte teorier med konkrete funn. En utvidet versjon av boka der også disse aspektene ble gitt mer plass, kunne gjort boka mer uunnværlig på pensumlistene.