Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).
Denne utgaven av forskningsetikk tar for seg brukermedvirkning: Når er bidrag fra vanlige folk et gode for forskningen, og når kan det føre til overstyring av forskerens frihet? I tillegg kan du lese om uetisk press på unge forskere. Og om Registrered reports, metoden noen mener kan løse utfordringer knyttet blant annet til reproduksjon av forskning.
Så fortsetter diskusjonen om føre var-prinsippet. Hvilket ansvar har forskere for å varsle om mulig naturfare, som store jordskjelv eller steinras, spør Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi i en kommentarartikkel.
Publisert: 17.02.2020
Sjokkbølgene fra Kina duvet fortsatt, da verden gikk inn i det nye året 2019.
Skrevet av: Elin Fugelsnes
Publisert: 17.02.2020
En stor andel av medisinstipendiatene i Oslo har opplevd uetisk press, viser en ny studie. En annen, og landsomfattende undersøkelse antyder at tellekantsystemet og pengejag spesielt rammer unge forskere.
Publisert: 17.02.2020
At han treng hjelp i kvardagen vart eit fortrinn. I dag er Ole Magnus Oterhals blant Noregs mest erfarne utviklingshemma medforskarar.
Skrevet av: Kristin S. Grønli
Publisert: 17.02.2020
Sjukehusa har ansvaret for opplæring av brukarane dei rekrutterer til medverknad i forsking, men overlet det stort sett til pasientorganisasjonane. Ingen sikrar at tilbod om opplæring blir gitt til alle.
Skrevet av: Elin Fugelsnes
Publisert: 17.02.2020
Fagmiljøene er for lite bevisst på utfordringene rundt brukermedvirkning, ifølge forsker Katerini Storeng. I verste fall kan brukermedvirkning bli en trussel mot akademisk uavhengighet, advarer hun.
Skrevet av: Elin Fugelsnes
Publisert: 17.02.2020
Kunstig intelligens (KI) kan gi oss smarte hjelpemidler, men også avanserte våpen og overvåkingssystemer. Innbyggerne må få si sin mening om forskningen, understreker en betenkning
Skrevet av: Elin Fugelsnes
Publisert: 17.02.2020
Forskningen sliter med reproduksjonsproblemer og manglende tillit. Men flere forskere er frelst og mener de har funnet en viktig del av løsningen: en ny publiseringsprosess kalt Registered Reports.
Skrevet av: Lars Kluge
Publisert: 17.02.2020
Selv etter at den kalde krigen var slutt, kjempet biologen Jakob Segal med nebb og klør for sin teori om at aids var skapt av det amerikanske militæret.
Skrevet av: Hannah Monsrud Sandvik
Publisert: 17.02.2020
Propaganda og byråkratiske dokumenter gir ett bilde av forholdene i Den islamske stat (IS), men hva med sivilbefolkningens opplevelser? Mathilde Becker Aarseth dro til kilden i Mosul for å lære mer om livet under et terrorregime.
Publisert: 17.02.2020
«Vil redigere bort hørselsskader.» «Står i kø for å forske på cannabis.» «11.000 klimaeksperter: Jorda står ovenfor en krise.» I Sett og hørt-spalten får du korte nyheter fra hele verden.
Skrevet av: Ingrid Torp og Helene Ingierd
Publisert: 17.02.2020
Nesten 40 prosent av norske forskere mangler formell kursing i forskningsetikk. Her er seks kunnskapsbaserte råd til institusjonene.
Skrevet av: Kjellrun Hiis Hauge, Helene Ingierd og Øyvind Mikkelsen
Publisert: 17.02.2020
Hvilket ansvar har forskere for å varsle om mulig naturfare, som store jordskjelv eller steinras? Dette er et relevant spørsmål når de forskningsetiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi skal revideres.
Skrevet av: Brittelise Bakstad
Publisert: 17.02.2020
Eric Topols hovedbudskap er paradoksalt nok at kunstig intelligens (KI) kan være det som skal til for at pasienter og helsepersonell igjen vil kunne oppleve ekte menneskelig samhandling.
