Ekte samhandling med kunstig hjelp

Sett at du ble syk. Du fikk ingen umiddelbare symptomer, men en app på smarttelefonen din fortalte deg om din tilstand. Telefonen sendte deretter dine data til fastlegen din. Legen var opptatt, men hadde implementert kunstig intelligensverktøy som en del av sin arbeidsflyt. Straks tikket det inn en melding til deg med beskjed om hvilken sykdom du mest sannsynlig hadde fått, om tilstanden din hastet, og hva du eventuelt måtte foreta deg.

Slike og lignende eksempler tar Eric Topol for seg i boka «Deep Medicine: How Artificial Intelligence Can Make Medicine Human Again».

Topol tar oss med gjennom tretten kapitler som alle kan leses hver for seg, avhengig av interesseområde. Med referanse til dyp læring som er en sentral metode innen maskinlæring, leser vi om dyp medisin, dype forpliktelser, dyp oppdagelse, dyp diett og dyp empati. Videre viser han oss muligheter gjennom bruk av kunstig intelligens for den delen av medisinen som ser etter mønstre – som radiologien, og for de spesialitetene hvor ting oppstår mer i en behandlingshverdag.

En helserevolusjon

Anvendelsesområdene for kunstig intelligens innen medisinen er mange.
Skal vi tro Topol er vi i startgropen av en helserevolusjon som vil redusere avstanden mellom fattig og rik gjennom å gi langt flere mennesker verden over lettere tilgang til helsetjenester, mer treffsikre diagnoser og persontilpasset behandling.

Topols hovedbudskap er imidlertid at kunstig intelligens er verktøyet som gir helsepersonell tiden tilbake. Tid som i dag brukes til å lese pasientjournaler, til å fortolke CT- og MR-bilder, eller til å tvile seg frem til rett diagnose, vil kunne brukes på god pasientbehandling.

Topol gjennomgår også de betenkelige og mulig skadelige sidene ved KI hvis verktøyet ikke blir utviklet og anvendt med tilstrekkelig etisk bevissthet. Han skiller mellom to etiske nivåer; maskinetikken som referer til hvordan algoritmene utvikles, og det videre etiske perspektivet.

Topol er optimist og hevder at det er tegn i tiden som tyder på at vi vil forvalte teknologien klokt, men han reflekterer også rundt KI som et mulig verktøy for profitt og kontroll. Som han tørt refererer fra AI Now, et selskap etablert av etikk og sikkerhetshensyn: Det er ingen teknologiselskaper som i dag sporer sin overholdelse av etiske retningslinjer.

Overveldende mange referanser

Bokas ramme er Topols egne erfaringer og personlige pasienthistorier. Det er utallige eksempler og referanser til teknologiselskaper han kjenner til, fagpersoner han har møtt, steder han har jobbet og konferanser han har deltatt på. Selv om en slik personliggjøring i noen grad gjør boka mer leservennlig, så er det også bokas svakhet. For leseren er det lett å bli overveldet.

Boka er likevel svært interessant, og uavhengig av om du er kliniker, leder, helsebyråkrat eller bare interessert i temaet, får du en reflektert og nyttig innføring i et felt som i stor grad vil prege vår fremtid.