Stipendiaten: Feltarbeid i et terroregime

Om Mathilde Becker Aarseth

Mathilde Becker Aarseth disputerte i august 2019 med avhandlingen «Governing the Caliphate» ved Universitetet i Oslo.

I avhandlingen ser hun hvordan sivilbefolkningen under Den islamske staten tilpasset seg regimets lover og regler, og viser hvordan de gjorde motstand mot det på tross av høy personlig risiko.

Becker Aarseth jobber nå som gjennomføringsstipendiat på Universitetet i Oslo.

Mellom 2014 og 2017 forsøkte IS å styre en befolkning på opptil åtte millioner mennesker i deler av Irak og Syria. Store mengder byråkratiske dokumenter produsert av IS tyder på en systematisk og sofistikert «islamsk stat» styrt etter gruppas ekstreme tolkning av Sharia.

Men i sin avhandling fant Becker Aarset ut at det var enorme kontraster mellom det bildet som tegnes i gruppas eget materiale, og realiteten på bakken.

Hva var de største utfordringene du møtte underveis i prosjektet?

Det var et krevende prosjekt når det gjelder kildebruk. Sikkerheten i Irak er ustabil, og det var begrenset hvor stor frihet jeg hadde til å velge intervjuobjektene mine. Sikkerhetssituasjonen påvirket også hvorvidt folk ville la seg intervjue og hvordan de svarte.

Sivile som hadde levd under IS sitt styre i Mosul, var viktige kilder for meg, men mange av dem var redde for å uttale seg fritt. Noen fryktet hevnaksjoner fra gjenværende IS-medlemmer, andre å bli anklaget av irakiske myndigheter for å støtte IS. Samtidig var mange traumatiserte og hadde opplevd grusomme hendelser, noe som reiste etiske spørsmål for meg som intervjuer.

Hvordan gikk du frem for å håndtere disse utfordringene?

Jeg tok meg god tid til å bygge tillit til intervjuobjekter, forklare hvem jeg var og hensikten med forskningen. Jeg unngikk å intervjue de jeg anså som mest sårbare, som helt nyankomne flyktninger i leire. Jeg forsøkte å få tilgang til et så bredt spekter av kilder jeg kunne slik omstendighetene var.

I prosjektet utsatte du også deg selv for fare ved å reise til Mosul. Hvordan opplevdes dette?

Av sikkerhetshensyn bodde i Erbil. Jeg vurderte situasjonen i Mosul som trygg nok til å dra på korte og godt planlagt turer dit sammen med en erfaren lokal assistent. Vurderingen min var basert på kontakt med ambassade, NGO-er og et nettverk av journalister og forskere i Irak.

Jeg tok forholdsregler som ikke å oppholde meg lenge ute i offentligheten og kun oppsøke enkelte deler av byen. Det var en teoretisk risiko for meg å være der, men jeg følte meg trygg og godt forberedt. Først og fremst var det veldig lærerikt og interessant å dra til byen jeg forsker på.

Hva var de viktigste funnene forskningen din?

Et av de mest interessante funnene var at sivile gjorde aktiv motstand mot et ekstremt voldelig styre som IS, selv om de risikerte mye. Generelt vil jeg si at forskningen bidrar til mer detaljert forståelse av hvordan IS forholdt seg til sivile, hvordan deres «statsstrukturer» så ut fra innsiden, og hvordan samspillet mellom IS-medlemmer og sivile artet seg. Jeg har også fått en mer nyansert forståelse av hvordan IS kunne vokse frem i et samfunn som Mosul.