Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094.
Forskningsetikk har vært gjennom en liten «makeover» og framstår i denne utgaven med nytt design, nytt navn og nye spaltister. Det som ikke er nytt, er kjernen: interessant stoff om forskningsetiske problemstillinger.
I snart 20 år har bladet du nå leser, hatt navnet Forskningsetikk. Navneendringer har blitt en trend de siste årene, som NSB som ble til Vy og Statoil til Equinor. Fra og med denne utgaven får også Forskningsetikk nytt navn. Endringen vil nok ikke skape like mye diskusjon som de tidligere nevnte navnebyttene. Vi har beholdt grunnstammen, og bladet heter nå Magasinet Forskningsetikk.
Vi tror navneendringen vil gjøre det lettere å skille mellom bladet og det mer generiske forskningsetikk i dagligtale. I tillegg ønsker vi å tydeliggjøre skillet opp mot De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) for øvrig. I løpet av året kommer FEK til å «flytte» fra etikkom.no til det det enklere domenet forskningsetikk.no. Innhold fra bladet vil finnes også her, men det aller meste av innholdet på denne nettsiden vil FEKs øvrige virksomhet stå bak.
Magasinet Forskningsetikk gis ut av FEK, og har som oppgave å skrive om aktuelle forskningsetiske spørsmål. Men redaktøren er underlagt Redaktørplakaten, og har full frihet til å bestemme bladets innhold og vinklinger. Det er et kvalitetsstempel som vi er stolte av og holder høyt.
I årets første utgave kan du blant annet lese om arbeidet med å utvikle vaksine mot koronaviruset. Å utvikle vaksiner tar vanligvis flere år. Hvor mange snarveier kan man ta når det virkelig haster? Du kan også lese om avsløringen av kinesiske «papirmøller» som etter alt å dømme produserer vitenskapelige artikler på bestilling. En norsk forsker har vært sentral i opprullingen.
To nye spalter har også premiere: Ærlig talt og Mitt dilemma. I Ærlig talt møter du fire faste spaltister som sammen representerer ulike aktører og perspektiver i forskningssamfunnet. I spalten Mitt dilemma vil nye personer i hvert nummer fortelle om forskningsetiske dilemma de har stått i, og hvordan disse ble løst.
Vi håper dere setter pris på endringene og tar gjerne imot tilbakemeldinger og innspill.
God lesning!
Publisert: 24.04.2020
Denne utgaven av bladet skulle være en grunn til å feire: nytt design, nytt navn og nye spaltister. I stedet er det usikkerhet og frykt som preger både oss som har laget bladet, og dere som leser det.
Skrevet av: Silje Pileberg
Publisert: 24.04.2020
Å utvikle ein vaksine tar fleire år. Kor mange snarvegar kan ein ta når ein helst skulle hatt han i går?
Skrevet av: Elin Fugelsnes
Publisert: 24.04.2020
Nylig ble det avslørt at en kinesisk «papirmølle» har produsert minst 400 vitenskapelige artikler på bestilling. En norsk forsker har vært sentral i opprullingen.
Skrevet av: Elin Fugelsnes
Publisert: 24.04.2020
Ole M. Sejersted og kollegene i redelighetsutvalget har behandlet flere saker med mulig bildemanipulering.
Skrevet av: Asle Olav Rønning
Publisert: 24.04.2020
Kan vi stole på at forskerne står fritt til å følge sin faglige overbevisning, og at de kan diskutere den åpent? Slett ikke alltid, ifølge professor Stig S. Gezelius.
Skrevet av: Asle Olav Rønning
Publisert: 24.04.2020
Forsker Arne Grønlund ble bedt om å ikke svare på kritikk av egen forskning offentlig, og mistet samtidig avtalen som pensjonistforsker ved forskningsinstituttet.
Skrevet av: Kristin S. Grønli
Publisert: 24.04.2020
Små pergament- og papyrusbitar presenterte som dødehavsrullar lurte heile forskingsverda. Tekstforskarar hadde bydd opp falsknarane til dans, men no ryddar dei opp.
Skrevet av: Elin Fugelsnes
Publisert: 24.04.2020
De som tar vare på våre syke og gamle, har best nytte av forskningen når den er på norsk, hevder forskere på feltet. Men for karriere, penger og ære er det engelsk som teller.
Skrevet av: Elin Fugelsnes
Publisert: 24.04.2020
Norge er et av de landene som belønner publisering på eget språk. Samtidig er vi blant landene med høyest andel engelskspråklig publisering. – Vi må aktivt verne om flerspråkligheten i forskningen, sier Vidar Røeggen i UHR.
Skrevet av: Jan-Ole Hesselberg
Publisert: 24.04.2020
Eksperter som vurderer søknader om forskningsfinansiering, er så uenige at tilfeldig trekking kunne vært like nyttig. Det må vi gjøre noe med.
Skrevet av: Lars Kluge
Publisert: 24.04.2020
Da tobakksindustrien forsto at det ikke lenger nyttet å benekte at røyking var helseskadelig, ble spredning av tvil deres viktigste våpen mot forskningen. I dag bruker andre bransjer samme taktikk.
Skrevet av: Redaksjonen
Publisert: 24.04.2020
Korte nyheter fra hele verden: Paven med initiativ til etisk kunstig intelligens. Publisering skal bli mindre viktig i Kina. Bioetiker mener vaksinestudie fra WHO mangler tilstrekkelig informert samtykke.
Skrevet av: Berge Solberg
Publisert: 24.04.2020
Boken er svensk. Og den handler om skandaler i medisinen og forskningen. Kan det dreie seg om noen andre enn Paolo Macchiarini? Tro det eller ei – Macchiarini-saken utgjør bare en liten del av denne boken.
Skrevet av: Ingrid Synnøve Torp
Publisert: 24.04.2020
På et lite kontor i Harriet Holtes hus på Blindern, sitter Heidi Østbø Haugen og kinesiske Dong Niu. De har nettopp innsett at den artikkelen han har reist halve jorda rundt for at de skal skrive sammen, ikke blir noe av.
