Jordforsker mener han fikk munnkurv

Artikkelen er oppdatert til en lenger versjon 24.04.2020.
(Les også hovedartikkelen: – Instituttforskernes frihet bør styrkes)

I april 2019 vedtok Stortinget et forbud mot oppdyrking av myr, som et tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket.

I høringsrunden gikk en samlet landbruksnæring imot forslaget. Vedtaket framsto derimot som en seier for miljøbevegelsen og partiet Venstre, som hadde frontet denne saken i regjeringen.

Tre år tidligere hadde Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) levert en utredning om klimaeffektene av et forbud til Landbruks- og matdepartementet. Den konkluderte med at stans i nydyrking av myr ville være et kostnadseffektivt tiltak, men kunne ramme jordbruket i enkelte kommuner.

Leverte kunnskapsgrunnlag

Arne Grønlund, forsker med lang erfaring fra instituttsektoren, var rapportens hovedforfatter. Han var også medforfatter på et tilleggsnotat til Landbruksdepartementet i 2017.

Samme høst var regjeringens forslag om forbud ute på høring, og debatten gikk høyt. Motstandere av forslaget stilte spørsmål ved NIBIOs beregninger og konklusjoner.

– Det ble gitt et signal fra ledelsen i NIBIO om at de som hadde deltatt i utredningene om nydyrkingsforbudet, helst ikke skulle engasjere seg videre i debatten. Vi kunne ikke akseptere en slik begrensning i ytringsfriheten. Derfor skrev jeg og to andre forskere en kronikk for å oppklare misforståelser og belyse noen sider ved saken som ikke hadde vært drøftet i utredningene, forteller Grønlund.

Grønlund sier at han i etterkant av dette fikk beskjed fra sin leder om at det var sterkt ønskelig fra NIBIOs side at han ikke skulle engasjere seg videre i debatten. Grønlund oppfattet dette som en ordre. Saken ble omtalt som en «munnkurv»-sak og klaget inn til NIBIOs etiske råd av hans to medforfattere, Klaus Mittenzwei og Øyvind Hoveid. Forholdet ble også omtalt i en artikkel i avisa Nationen.

– Var for frittalende

Grønlund var på dette tidspunktet gått over på en pensjonistavtale med NIBIO. Det innebar at han utførte forskning for instituttet og fortsatt hadde arbeidsplass hos NIBIO på Ås.

– Oppfattet du anmodningen om å ikke delta i debatt som et overtramp?

– Det var i hvert fall uakseptabelt i forhold til den ytringsfriheten man skal ha. Uten å være arrogant, vil jeg påstå at jeg ikke hadde noe behov for veiledning om dette. Jeg har over 40 års fartstid som forsker og har hele tiden arbeidet i instituttsektoren.

Samtidig med at dette skjedde, fikk han beskjed om at NIBIO vurderte ikke å videreføre hans avtale som pensjonist­forsker.

– Muntlig ble det sagt at jeg var for frittalende, sier Grønlund.

Den endelige beskjeden om ikke å forlenge avtalen kom ifølge ham to dager etter oppslaget i Nationen. Grønlund utfører fortsatt forskningsoppdrag for NIBIO, men nå som ekstern konsulent på andre betingelser.

Avviser munnkurv

NIBIOs ledelse har en annen framstilling av saken. Forskningsdirektør Per Stålnacke fastholder at Grønlund ikke ble gitt munnkurv, men at han ble bedt om å utvise klokskap i måten å opptre offentlig på. I dokumentene fra behandlingen i NIBIOs etisk råd går det fram at Grønlunds leder mente at det var personlige meningsytringer som var formidlet fra lederen til Grønlund, og ingen ordre.

Stålnacke avviser også at NIBIO avsluttet Grønlunds pensjonistavtale fordi han var for aktiv i den offentlige debatten.

– Nei, det er overhodet ikke grunnlag for en slik kobling. Pensjonistavtaler i NIBIO er tidsavgrensede. Jeg kan naturlig nok ikke gå inn i detaljer i en samtale jeg ikke var til stede i, skriver Stålnacke i en e-post.

– Kan forskere ved NIBIO delta i offentlig debatt om egne forskningsresultater?

– Forskere skal selvsagt delta i den offentlige debatten. Når de uttaler seg som forskere i NIBIO, forutsetter vi at de uttaler seg på eget fagfelt, slik det fremgår av NIBIOs retningslinjer, understreker Stålnacke.

– Er det spesielle forhold som gjelder i saker der NIBIO-forskere har bidratt til kunnskapsgrunnlag for forslag fra politiske myndigheter?

– Kunnskapsgrunnlaget vi leverer til politiske prosesser krever selvsagt en faglig og profesjonell tilnærming fra oss, på lik linje med forskning og andre faglige oppdrag. Det kan fort oppfattes som uryddig hvis enkeltforskere hos oss deltar aktivt i media og det offentlige ordskiftet i en pågående politisk prosess - for eksempel med høringsrunder. Dette gjelder særlig når en selv har deltatt i utredningen helt eller delvis, forklarer Stålnacke.

– Vi har imidlertid ikke noe forbud mot dette. NIBIOs kvalitetssikringsrutiner gjelder for øvrig her som ellers.

Les også Stålnackes innlegg om saken: Oppdragsforskning og forskerens frihet, samt svar fra Stig S. Gezelius og Klaus Mittenzwei: Også oppdragsforskning krever frihet