Norske forskere feiler også med bilder
Ole M. Sejersted og kollegene i redelighetsutvalget har behandlet flere saker med mulig bildemanipulering.
Suspekte proteinbilder er ett av de tydeligste kjennetegnene på artiklene som sannsynligvis er produsert av en såkalt kinesisk papirmølle (se hovedsak).
Men det er ikke bare i Kina de kan sin Photoshop.
– Mulig bildemanipulering eller bildeduplisering har vært et aktuelt spørsmål i flere av sakene vi har behandlet. I 2019 har vi hatt to slike saker, forteller Ole M. Sejersted.
Han leder det felles redelighetsutvalget ved Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Utvalget sitter nå og finsliper på innstillingen til en omfattende sak der det er snakk om mulig bilderelatert fusk i flere artikler.
Avhengig av et trent øye
De fleste av sakene utvalget har behandlet, har sitt utspring i PubPeer (se faktaboks).
PubPeer
- Nettforum der forskere anonymt kan diskutere og kommentere publisert forskning.
- Kommentarene skal være høflige, nøytrale og basert på fakta.
- Relaterte forfattere får automatisk e-postvarsel hvis artikkelen deres blir kommentert.
- Forfattere oppfordres til å bidra til oppklaring, for eksempel ved å vise rådata.
- Målet er å forbedre forskningens kvalitet.
Kilde: Pubpeer.com
– Stort sett har undersøkelsene våre handlet om å bekrefte det som er framkommet på PubPeer, forklarer Sejersted.
Han mener det er spesielt to typer kompetanse som trengs for å avsløre bildemanipulasjon: erfaring med forskningsmetodikken som brukes for å generere bildene originalt, og god innsikt i programvare for bildebehandling, som Photoshop. Da vet man både hvordan bildene bør se ut, og forstår hvordan de kan ha blitt manipulert.
Sejersted forteller at han ikke kjenner til programvare som per i dag kan avsløre bildekopiering på en etterrettelig måte.
– Inntil videre er vi avhengige av at bildemateriale granskes av et trent øye. Det er derfor et veldig viktig arbeid Elisabeth Bik og hennes nettverk gjør, sier han, med referanse til forskerne som har avdekket den kinesiske papirmøllen.
Slurv eller uredelighet?
I enkelte tilfeller kan det være lett å fastslå de objektive fakta, som at et bilde er duplisert, men vanskelig å si om det er gjort med forsett, påpeker Sejersted.
– Så lenge slurv ikke kan utelukkes, mener vi det må telle til tiltaltes fordel, forklarer han.
– Men hva hvis det dreier seg om mye «slurv»?
– Da har man enten avdekket en holdning til omgang med data av typen «det er ikke så farlig», eller bevisst manipulering. Da snakker vi grov uaktsomhet eller forsett. Det er vitenskapelig uredelig, sier utvalgslederen.
Utvalgets innstillinger og anbefalinger sendes til de involverte forskerne og institusjonens ledelse. Forskerne kan for eksempel bli oppfordret til å sende en korreksjon til aktuelle tidsskrift, mens ledelsen får anbefalinger om ulike tiltak hvis det er snakk om systemfeil.
– Blir du demotivert når det hoper seg opp med saker som handler om bildemanipulering?
– Jeg synes det er trist, men jeg blir heller veldig motivert til å drive forebyggende arbeid, som opplæring i forskningsetikk og gode rutiner, fastslår Sejersted.