Røykla fakta i 34 år
Da tobakksindustrien forsto at det ikke lenger nyttet å benekte at røyking var helseskadelig, ble spredning av tvil deres viktigste våpen mot forskningen. I dag bruker andre bransjer samme taktikk.
1964 slo amerikanske helsemyndigheter fast at røyking var blant årsakene til lungekreft og strupekreft hos menn. Sannsynligvis var røyking også blant årsakene til lungekreft hos kvinner og den viktigste årsaken til kronisk bronkitt. Rapporten var basert på 7000 forskningsartikler og viste at det var oppnådd konsensus i det vitenskapelige miljøet: Røyking førte til alvorlige helseskader og store helseutgifter.
Røyking i Norge
- I 1975 ble det innført forbud mot tobakksreklame.
- All røyking ble forbudt på transportmidler i 1988.
- I 2004 ble den beryktede «røykeloven» innført, og det ble forbudt med røyking på serveringssteder.
Kilde: Wikipedia og Folkehelseinstituttet.
Rapporten vakte enorm oppsikt, også i Norge, og står som et tidsskille i tobakkens historie. I en artikkel helsedirektør Karl Evang skrev i Tidsskrift for den Norske Legeforening i 1964, slo norske myndigheter for første gang fast at det var et sikkert årsaksforhold mellom sigarettrøyking og lungekreft.
Tobakksindustrien i USA benektet ikke direkte resultatene, men avviste at dette var siste ord i diskusjonen om mulige helsefarer. Dermed var strategien lagt for hvordan all forskning som dokumenterte skadevirkningene ved røyking, skulle møtes: Skap tvil uten å benekte.
70 lobbyister på Capitol Hill
Ikke mindre enn tre forskningsinstitutter ble grunnlagt av tobakksindustrien for å sette denne strategien ut i livet: The Tobacco Institute, Center for Indoor Air Research og Council for Tobacco Research (tidligere Tobacco Industry Research Committee). Instituttene støttet forskning som kunne tyde på at røyking ikke var så farlig, lot være å publisere resultater som viste noe annet, og skjulte ved enkelte tilfeller at det var de som finansierte forskningen.
Viktigst av alt var det at de utnyttet den usikkerheten som alltid knytter seg til empirisk forskning. De brukte noen av vitenskapens fremste kjennetegn: fraværet av bastante konklusjoner og fagfellenes kritiske bemerkninger som et våpen mot vitenskapen selv.
I 1979 la amerikanske helsemyndigheter frem en ny rapport om røyking og helse. Allerede dagen før den ble presentert, var tobakksindustrien ute med sine innsigelser mot rapporten. På det tidspunktet hadde The Tobacco Institute 70 lobbyister på Capitol Hill.
Avslørende arkiv
The Tobacco Master Settlement Agreement
- Avtalen ble inngått i 1998 mellom de fire største tobakkselskapene i USA og 46 amerikanske stater.
- De øvrige statene hadde tidligere inngått lignende avtaler.
- Tobakksindustrien måtte legge ned alle sine tre forskningssentre og offentliggjøre alt arkivmaterialet.
- Arkivene er nå søkbare på internett. De inneholder 6 millioner dokumenter på til sammen 35 millioner sider.
- Tobakksindustrien måtte betale minimum 206 milliarder dollar over de første 25 årene etter forliket som kompensasjon for tobakksrelaterte helseutgifter.
- Avtalen innebærer også restriksjoner for tobakksreklame.
Det fullstendige nederlaget for tobakksindustrien kom ikke før i november 1998. Da hadde det i 34 år vært vitenskapelig konsensus om at røyking fører til alvorlige helseskader.
The Tobacco Master Settlement Agreement (se faktaramme) påla tobakksindustrien å offentliggjøre alt arkivmaterialet. Arkivet er en oppskrift på hvordan man forsinker endringer selv om forskningen klart viser at endringer er helt nødvendig. Vi kan lese svart på hvitt i tidligere hemmelige dokumenter at strategien var å skape tvil om helseskadene uten å benekte dem.
Vi kan også lese om da Center for Indoor Air Research ble opprettet fordi passiv røyking var kommet på agendaen. Oppgaven var å finne frem til alle mulige andre stoffer i inneluften som muligens kunne gjøre folk syke. Hver gang nye rapporter om farene ved passiv røyking ble presentert, kom Center for Indoor Air Research opp med mulige alternative forklaringer på helseskadene.
Tjente rått på tvilen
Tobakksindustrien tapte til slutt. Ingen vil lenger betvile at røyking er farlig. Men tvilen de sådde, forsinket helsetiltakene med flere tiår. Og i mellomtiden tjente tobakksindustrien milliarder.
EU-organet Det europeiske miljøbyrået har gitt ut rapporten Late lessons from early warnings. Der hevder professor Lisa Bero at en rekke andre bransjer har latt seg inspirere av tobakksindustrien. Bero er ekspert på hvordan helseforskning kan omsettes i politisk handling. Hun skriver at strategien til mange selskaper som selger helseskadelige eller miljøødeleggende produkter, er å skape tvil rundt all forskning som dokumenterer skadene, uten å benekte dem.
Hun mener beslutningstagere må være veldig nøye med å sjekke kildene for forskning som trekker helse- og miljøskader i tvil, og bli flinkere til å undersøke om det er interessegrupper som står bak.
Flere lignende saker
I boken «Merchants of Doubt» viser Naomi Oreskes og Erik M. Conway hvordan tvil har blitt brukt som strategi i flere lignende saker, for å kunne fortsette med svovelutslipp lenge etter at skadene ved sur nedbør var dokumentert, kjempe mot restriksjoner for drivgasser i spraybokser selv om skadene på ozonlaget var dokumentert, og benekte klimaendringene i årevis etter at det var vitenskapelig konsensus om at disse er reelle og menneskeskapte.
Oreskes og Conway mener pressens streben etter balanse forsinker nødvendige endringer. Det er vel og bra å la begge parter komme til orde. Men når det er oppnådd vitenskapelig konsensus, blir det feil alltid å slippe til den bittelille minoriteten som forsøker å så tvil, påpeker de.
Forfatterne skriver at selv om vitenskapen ikke alltid gir sikre svar, produserer den bevis som etter hvert kan avgjøre en debatt. Da er det ikke lenger ulike sider, men vitenskapelig kunnskap.
Kilder: Det europeiske miljøbyrået, Naomi Oreskes og Erik M. Conway: Merchants of Doubt, Folkehelseinstituttet, New York Times, WHO, The University of California, Wikipedia.