Står på for Æ, Ø og Å

Forskere som publiserer på norsk, får mindre uttelling i det såkalte tellekant­systemet (se faktaboks). For norske tidsskrifter er det nemlig svært vanskelig å bli rangert på det høyeste nivået, nivå 2. Det betyr færre publiseringspoeng for norskskrivende forskere.

Ansatte som har aspirasjoner om å bli professor, må også hente fram det engelske vokabularet. På for eksempel Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU kreves det minst 15 publikasjoner i et internasjonalt, fagfellevurdert tidsskrift etter avlagt doktorgrad.

– Det er engelsk som teller i høyskole- og universitetssystemet, fastslår Oddvar Førland, redaktør i Tidsskrift for omsorgsforskning og professor ved Senter for omsorgsforskning.

I 2017 stod norske forskere for 25 000 vitenskapelige publikasjoner. Av disse var nesten 90 prosent skrevet på engelsk, mens bare 10 prosent var på norsk. Nedgangen på norske publikasjoner var på 15 prosent sammenlignet med i 2011, ifølge Språkrådet.

Førland mener flere og flere fagfelt som tidligere la vekt på norsk formidling, nå krever at publiseringen skal være på engelsk. Mantraet er at forskning per definisjon er internasjonal og dermed også bør tilrettelegges for et internasjonalt publikum.

– Det er jeg prinsipielt enig i, men det fritar oss ikke fra også å formidle forskningen på norsk, slik at den blir tilgjengelig for norske lesere og får betydning her, sier Førland.

Lukkede sirkler

Tidsskrift for omsorgsforskning formidler forskning om omsorgsarbeid, både det formelle og uformelle, og helse- og omsorgstjenestene i kommunene. De fleste artiklene er på norsk, svensk og dansk, og leserne er alt fra ergoterapeuter, sosionomer og sykepleiere til ledere og politikere.

Førland er bekymret for at en stor del av forskningen forblir i det han kaller «lukkede sirkler», der kun andre forskere leser resultatene.

– Jeg er opptatt av at resultater fra forskningen skal føres tilbake til ulike praksisfelt slik at de kan bruke kunnskapen­ til å utvikle velferdstjenestene videre. Jeg har ikke noe imot at forskere skriver på engelsk, men mitt inntrykk er at få artikler på engelsk når tilbake til praksisfeltene, i hvert fall i kommunene, sier Førland.

– Foretrekker morsmålet

Redaktøren får støtte av Randi Stokke, som er førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning. For henne og kollegene er det naturlig å publisere artikler i Tidsskrift for omsorgsforskning.

– Visjonen for arbeidet vårt på NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, er «Helse for en bedre verden». For å oppnå det må vi nå ut med vår forskning internasjonalt, men også nasjonalt og regionalt, sier hun.

– Når vi har praksisnær forskning, må også praksisfeltet få god tilgang til den. Vi når ut til kommunene på en helt annen måte når vi publiserer på norsk i norske tidsskrifter, mener hun.

Rundt 200 vitenskapelige tidsskrifter publiserer regelmessig artikler på norsk. En av de største aktørene på dette området er Universitetsforlaget, som utgir 56 vitenskapelige tidsskrifter som enten er nordiske eller norske. Disse aksepterer som regel også artikler på engelsk.

Redaksjonsleder i Universitetsforlaget Nils Ivar Lahlum forteller at de ikke stiller noen krav til hvilket språk tidsskriftene skal ha. Men forlaget er opptatt av å forsvare norsk som fagspråk og norske publikasjoner:

– For det første er det avgjørende at man skriver på et språk som folk faktisk orker å lese. Selv om engelskkunnskapene er gode i Norge, foretrekker de fleste å lese på sitt eget morsmål. Det gjelder også viktige mottakere, som politikere, byråkrater, mediene og praksisfeltet, sier Lahlum.

For det andre behersker også forskere flest og de som skal redigere tekstene, norsk bedre enn engelsk, mener han.

– Da vil det ferdige resultatet ofte bli bedre og mer tilgjengelig, og forskningsartikkelen i større grad kunne leses av andre enn dem på nabokontoret, tror Lahlum.

Ikke like godt på norsk?

Randi Stokke stiller seg undrende til at det bare er publiseringer i internasjonale tidsskrift som er vektlagt i retningslinjene for vurdering av professorkompetanse ved Fakultet for medisin og helsefag.

– Er det sånn at de nasjonale vitenskapelige tidsskriftene ikke er like gode som de internasjonale? Jeg mener en artikkel kan ha høy kvalitet og originalitet og samtidig være publisert på norsk, sier hun.

Førland mener det er kultur for å tenke at forskningen er bedre når den er på engelsk.

– Problemet er hvis engelsk blir et eksklusivt kriterium, altså at det norske ikke teller fordi det er norsk, og ikke på grunn av kvalitet. Dette står i motsetning til DORA-erklæringen som Norges forskningsråd og flere og flere akademiske institusjoner nå har signert. Her vektlegges de reelle vurderingene av publikasjonenes kvalitet, relevans og betydning framfor kanaltype, språk og bibliometriske mål. Dette bør universitetene og høgskolene følge opp i praksis.

– Kjenner du til eksempler på at forskere har publisert artikler på engelsk som du mener burde vært på norsk?

– Ja, både fra meg selv og mine kolleger. I de fleste forskningsprosjektene har vi internasjonale samarbeid, men data er hentet fra Norge: Vi har gjort intervjuene her og hentet registerdata fra norske helsetjenester. Men resultatene blir kun publisert på engelsk, og ikke godt nok formidlet tilbake til sektorene og myndighetene, sier Førland.

Ti linjer på norsk

– Det bør ikke bli sånn at vi kvier oss til å publisere på vårt eget språk fordi det ikke er meritterende for oss forskere, advarer Stokke.

Så hva kan gjøres for at de som kan bruke forskningen til noe praktisk, faktisk får innsikt i den og kan forstå den? Førland mener det må en kulturendring til. Både institusjoner og forskere må tenke på norsk som en mulighet, og i enkelte sammenhenger også en forpliktelse. Samtidig bør institusjonene ha et opplegg for popularisering av forskning som er publisert på engelsk.

– For eksempel kan forskerne utfordres til å skrive ti linjer på norsk der de formidler hovedresultatet fra sin engelskspråklige publikasjon, foreslår Førland.

Lahlum i Universitetsforlaget understreker at det allerede er iverksatt noen viktige tiltak gjennom Humaniorameldingen. Der innførte regjeringen støtte til utprøving av en nasjonal konsortiemodell for innkjøp av åpne norske tidsskrifter innen humaniora og samfunnsvitenskap.

– Det bør også komme tydelig signaler fra politisk hold om at det er viktig å opprettholde publisering på norsk på andre fagområder, sier Lahlum.

Han mener overgangen til Åpen tilgang (Open Access) som vi er inne i nå, er en anledning man må benytte seg av.

– Enn så lenge ligger nivåsystemet fast. Men i en overgang til Open Access skjer det en del nytenking når det gjelder retningslinjer for publisering og merittering. Man må passe på å tenke språkbiten inn der også og sørge for at språk har en viktig rolle.

Les også: – Må verdsette flerspråklighet

 
Prodekan: Ikke nok med norsk

Pål Romundstad, prodekan for forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, ser at det er flere dilemma i debatten om norsk versus engelsk.

– Det er ikke sånn at noe blir helt riktig for alle, medgir han.

Forskning bør i de aller fleste tilfeller bevege seg utover Norges grenser, ifølge Romundstad. Samtidig er han tydelig på at mye av forskningen har stor nytteverdi for ulike aktører i Norge.

– Slik forskning er det viktig å få ut her hjemme, for eksempel gjennom kanaler som Tidsskrift for omsorgsforskning.

– Men dette får man altså ikke uttelling for i en vurdering av professorkompetanse?

– Det er primært evnen til å kommunisere med andre forskere som skal vektlegges, og derfor er kravene rettet mot internasjonal publisering.

Han trekker også fram at vitenskapelige tidsskrifter er bygd opp for ­kommunikasjon forskere imellom.

– Skal man nå profesjonene, er det kanskje bedre å formidle forskningen gjennom mediene, for eksempel ulike profesjonsblad, på en måte som er mer forståelig og tilrettelagt, sier Romundstad.

Samtidig understreker han at publisering i norske tidsskrifter kan tas med i den helhetlige vurderingen av professor­kompetanse. Han sier også at NTNU prøver å bevege seg i retning mer kvalitative vurderinger, i tråd med DORA-erklæringen. Derfor kan det bli aktuelt å gjøre endringer i de formelle kravene til vitenskapelige publikasjoner etter hvert.