Lettlest = best lest

– Det er veldig, veldig artig at artikkelen har kommet på trykk. Da blir vi mer og mer med i samfunnet, sier Ole Magnus Oterhals. 

Han har vært medforfatter på forskningsartikkelen «Jeg kan! – Personer med utviklingshemming og deres erfaringer med velferdsteknologi – En studie med inkluderende design». Artikkelen ble publisert i Tidsskrift for omsorgsforskning i januar 2021 og er sannsynligvis den første i sitt slag i Norge.  

Oterhals, som har en psykisk utviklingshemming, har vært medforsker ved Høgskolen i Molde siden 2010. Det innebærer at han har tatt del i forskningsprosjekter fra forskersiden, ikke brukersiden, noe Magasinet Forskningsetikk skrev om i februar 2020. Nå har han også vært medforfatter på en vitenskapelig artikkel.  

– Denne gangen var jeg med å skrive, jeg leste ikke bare over.  

Et hinder passert  

Forsker May Østby, som er ansatt både ved Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Molde, har samarbeidet med Oterhals siden starten.  

– Arbeidet med artikkelen har vært både givende og tidkrevende, forteller hun.  

– For meg var det ikke bare en milepæl, men også et hinder som ble passert. Det har absolutt vært verdt å arbeide for.  

Artikkelen tar for seg hva velferdsteknologi kan bety for personer med utviklingshemming. Den har en tradisjonell vitenskapelig del som supplement, men den første delen er lettlest og ble skrevet av Østby, Oterhals og forsker Hege Bakken i samarbeid.  

– Vi hadde jo gjennomført alle intervjuene sammen og gjort alle analysene sammen. Da var det helt naturlig å prøve å skrive artikkelen sammen, også, fastslår Østby.   

Tror de er først ute  

Etter det tidsskriftredaktør Oddvar Førland vet, er det første gang denne typen artikkel har blitt publisert i Norge. Det har imidlertid vært gjort internasjonalt, som i tidsskriftet British Journal of Learning Disabilities.  

Initiativet kom fra forfatterne selv, og redaksjonen var ikke kjent med formen, forteller Førland.  

– Vi drøftet det i redaksjonen, og alle mente at dette var noe de ønsket å vite mer om.  

Arbeidet som fulgte, var enda grundigere enn ved tradisjonelle artikler, og flere fagfeller enn vanlig var involvert. 

– Det var særlig viktig at fagfellene kjente både tematikken og målgruppen, påpeker Førland. 

Traff en nerve 

Universitetsforlaget har over 60 vitenskapelige tidsskrifter, og Tidsskrift for omsorgsforskning er ett av dem. I tiden etter publisering var artikkelen lenge den mest leste. Den har også blitt mye delt på Facebook samt dekket av media. 

– Den har helt tydelig truffet en nerve, fastslår Førland. 

Framover håper han å få en debatt i tidsskriftet, både om sjangeren vitenskaplig artikkel med lettlest del, brukerinvolvering i forskning og medforskning. 

– Dette er et utfordrende felt. Akkurat det med en lettlest del er jeg utelukkende positiv til, tidsskriftene bør ha et ansvar for å formidle til dem forskningen gjelder. Involvering av brukere som medforskere er generelt mer utfordrende.