Med pengesekken i handa og etikken i ryggmargen

1.mars overtok Mari Sundli Tveit stafettpinnen fra John-Arne Røttingen, og da som den første kvinnen som skal lede Forskningsrådet. Sundli Tveit har tidligere vært rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og leder av Universitets- og høyskolerådet. Siden sommeren 2019 har hun vært direktør for politikk i NHO.  
 
Når Magasinet Forskningsetikk snakker med henne, viser kalenderen januar, og Sundli Tveit holder fortsatt i spakene på NHO. Som påtroppende administrerende direktør i Norges største forskningsfinansierende institusjon er hun likevel godt i gang med research og tankevirksomhet om sin nye jobb. 
 
Sundli Tveit forteller at hun kjenner Forskningsrådet godt, både fra sin tid som forsker, som rektor og fra ulike styreverv. 
 
– Hva tenker du om Forskningsrådets betydning i Norge? 
 
– Forskningsrådet har en helt sentral rolle. Vi står overfor raske samfunnsendringer, og skal nå store klima- og bærekraftmål. Forskning og innovasjon er helt sentralt, ja, selve grunnmuren, for å klare det. 

Etikk i kikkerten 

Og mens forskning og innovasjon er sentralt for å løse samfunnsutfordringene, har forskningsetikk en sentral rolle i Forskningsrådet, mener Sundli Tveit. 
 
– Forskningsetikken er så tett på selve forskningens integritet, som er kjernen til at vi alltid skal kunne ha tillit til forskningen og forskerne, fastslår hun.  
 
– Etikken spenner så vidt og bredt, helt fra det overordnede, som ansvaret for samfunn, personer, grupper og dyr, og inn til selve forskningsaktiviteten og god vitenskapelige praksis, som å følge normer og retningslinjer. Så dette er helt opplagt et sentralt tema for Forskningsrådet. 
 
Den ferske direktøren viser til at forskningsetikken kommer til syne i for eksempel Forskningsrådets søknadskriterier og i strategien for 2020–2024, «Idékraft verden trenger». Strategien har tre hovedmål: bærekraftig utvikling, grensesprengende forskning og radikal innovasjon og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. 
 
Sundli Tveit mener de ambisiøse målene også innebærer at Forskningsrådet hele tida må være på når det gjelder forskningsetikken.  
 
– Den raske bevegelsen samfunnet er i, hvordan virker den inn på utviklingen i forskningen? Og er det nye forskningsetiske problemstillinger som dukker opp? Dette er et arbeid man aldri kan slippe av syne, og som må være en del av ryggraden, konstaterer hun. 

Må spille hverandre gode 

– Hvordan vil du karakterisere den forskningsetiske tilstanden i Norge? 
 
– Oi, det var et stort spørsmål. Helt overordnet tenker jeg at vi har en god situasjon. Men er det ett område hvor man aldri skal lene seg tilbake og si at «nå er vi gode», så er det på forskningsetikk. 
 
Men hvor begynner og slutter konkret Forskningsrådets ansvar for forskningsetikk? Forskningsrådet vurderer etikken i søknadene de behandler. Når en søknad først er innvilget, har mantraet vært at det er institusjonene som må følge opp etiske retningslinjer og lovverk. Men kan Forskningsrådet ta et større ansvar også etter at pengene er delt ut?  
 
– Slik jeg har sett det fra rektorrollen, er forskningsetikken et ansvar som hviler tungt på institusjonene. Det gjelder på alle nivåer, fra å være på barrikadene for at forskningen skal være fri og uavhengig, til å sørge for at prosedyrer, rutiner og systemer er på plass, at man har komiteer som kan gi råd, og ikke minst opplæring, forklarer hun.  
 
– Men her kan man helt klart ha et samspill med Forskningsrådet, og ikke minst De nasjonale forskningsetiske komiteene. Alle som holder på med forskning, må sørge for at forskningsetiske problemstillinger står høyt på agendaen, og vi må spille hverandre gode på dette. 

Lærerik juksesak 

Sundli Tveit har selv fått erfare hvor utfordrende det kan være å håndtere forskningsetiske utfordringer. Da hun tiltrådte som rektor ved NMBU i 2014, fikk hun også med på kjøpet en sak hvor en stipendiat var anklaget for juks.  
 
I seks år pågikk saken, og den ble vurdert av flere utvalg og granskere, ledere og rektorer. I 2019 avdekket forskning.no at NMBU likevel ikke hadde gjort en grundig nok jobb, og at ubesvarte spørsmål gjenstod etter at saken var avsluttet.  
 
Sundli Tveit vil ikke gå konkret inn i det som skjedde, men sier at både hun selv og NMBU tok mye lærdom av saken.  
 
– Vil denne erfaringen være nyttig for deg i jobben som administrerende direktør? 
 
– All erfaring jeg har, både som forsker og fra den mer institusjonelle siden, er noe som helt klart vil være nyttig å ha med seg inn i arbeidet i Forskningsrådet. 

Klar for å gjøre endringer 

Sundli Tveit beskriver det som spennende å få lov til å jobbe i en organisasjon med et så viktig oppdrag som Forskningsrådet har. Hun vil bruke tid på å bli kjent med systemet fra innsiden, men er sikker på at hun kommer til å gjøre noen forandringer. Det har hun alltid gjort, uansett hvilken stilling hun har hatt, forteller hun. 
 
– Ikke for endringens egen del, men fordi vi er på vei et sted og skal oppnå noe.  
 
– Hvilke problemstillinger vil du ta tak i, og hvilke endringer kan være aktuelle å gjøre? 
 
– Jeg vil være veldig opptatt av de ambisiøse målsettingene i strategien og å utvikle effektive og gode finansieringssystemer som gjør det mulig å lykkes med det store samfunnsoppdraget vårt.  

Et slag for nysgjerrighet og risiko 

Forskningsrådet har i ulike sammenhenger blitt beskyldt for å styre forskningen i for stor grad: Økonomisk nytteverdi har gått på bekostning av kvalitet og originalitet, kritisk forskning ønskes ikke velkommen, og innovasjon trumfer grunnforskning.  
 
Diskusjonen om Forskningsrådets tildelinger er en sentral del av den større diskusjonen om politisk styrt forskning og akademisk frihet. Sundli Tveit tror ikke det finnes noe entydig svar på om den politiske styringen av forskning er for stor. 
 
– Forskningen skal være fri og uavhengig, og akademisk frihet er lovfestet. Når vi ser på samfunnsutfordringene vi står overfor, og forskningens betydning her, er det samtidig klart at det vil være ønsker fra samfunnet om dette bidraget. Det er helt legitimt, resonnerer hun.  
 
– Men det er et balansepunkt som skal ivaretas, og der har Forskningsrådet en viktig rolle. Det gjelder blant annet inn i våre porteføljer, og hvordan vi utvikler og utformer finansieringssystemet for forskning og innovasjon. 
 
– Hva kan være faren hvis man får for politisk styrt forskning? 
 
– Det er i alle fall viktig at vi har stort nok rom for den nysgjerrighetsdrevne, grensesprengende og langsiktige forskningen. Vi må tørre å ta mer risiko. Man skal ikke alltid vite hva all forskning og alle resultater skal kunne brukes til i utgangspunktet. De store gjennombruddene kan komme der man ikke hadde planlagt at de skulle komme. 
 
Sundli Tveit understreker at det er viktig å huske dette når man peker ut konkrete utfordringer som skal løses. Hun trekker fram arbeidet med å utvikle koronavaksiner som et eksempel. 
 
– De raske resultatene man har fått, er helt fantastiske. Men de hadde aldri kunnet komme uten dette fundamentet av langsiktig, nysgjerrighetsdrevet grunnforskning. 

Mer samarbeid med næringslivet 

Det er likevel ikke tvil om at direktøren som nettopp har lukket NHO-døra bak seg, vil holde næringslivet høyt på agendaen. Sundli Tveit bekrefter at hun ønsker å styrke samarbeidet mellom næringsliv og forskning. 
 
– Jeg tror det blir ekstremt viktig å jobbe sektorovergripende for å lykkes med det store samfunnsoppdraget. 
 
– Tror du det vil by på etiske utfordringer når næringslivet i større grad skal inn i forskningen? 
 
–  Forskningsetikken skal alltid ivaretas, uansett hvilke samarbeid og konstellasjoner det er snakk om. Noen ganger vil det være mer behov for bevisstgjøring og diskusjoner for å få til dette. Men vi skal ha de samme forventningene til alle, og normer og prinsipper skal ikke endre seg ut fra hvem som utfører forskningen, konstaterer hun.