Omslag forskningsetikk nr. 2 2021

2021:2 Magasinet Forskningsetikk

20 år med stamcelleforskning

Norge i Europa-toppen på bruk av dyr i forskning. Uriktig studie om D-vitamin mot covid-19 ble spredt verden rundt. Og: Ny håndbok i forskingsetikk. 

Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094.

Mann eller mus? Det var spørsmålet på forsida av den aller første utgaven av Magasinet Forskningsetikk i april 2001. I denne 76. utgaven av magasinet markerer vi vår 20-årsdag.  

Vi nøster blant annet i mann-eller-mus-historien fra 2001, der en norsk forsker ønsket å sette sine egne cellekjerner inn i museegg. Gjennom denne formen for kloning ønsket han å studere utviklingen av stamceller. Planen ga etiske komiteer hodebry, men til slutt satte de ned foten og prosjektet ble ikke noe av.  
Men stamcelleforskningen har gått sin gang. Så hvor langt har vi kommet? Hvilke aktiviteter og planer er det som utfordrer de etiske grensene i 2021? Vi dykker ned i en relativt ukjent verden der forskere sysler med alt fra laboratorieskapte organer til kunstige embryoer. 

Du kan også lese om at antallet preprints, enkelt sagt uferdige studier publisert på nett, har økt kraftig under koronapandemien. Tanken bak preprints er at forskere skal få nyttige tilbakemeldinger fra kolleger før de ferdigstiller forskningen sin. Problemet oppstår når de uferdige studiene tas ut av kontekst og spres til folk flest gjennom klassiske medier og sosiale medier.  

Visste du at det slett ikke er rotter, mus eller kaniner som er de mest brukte forsøksdyrene i Norge? Nei, det er fisk, og særlig laks, som stikker av med den tvilsomme seieren. 1,7 millioner laks ble brukt til dyreforsøk i Norge i fjor. Nå krever mange at innsatsen for å utvikle alternative metoder trappes opp.     

I våre faste spalter kan du blant annet finne ut om Håndbok i forskningsetikk og databehandling er verdt å kjøpe, lese om ett av historiens verste eksempler på uetisk forskning i USA, og få et innblikk i den lite sportslige aktiviteten datafisking. 

God lesing! 

Filtrer liste
Filtrer liste
  • (1)
  • (6)
  • (1)
  • (1)
  • (1)
  • (1)
  • (1)
  • (1)

Saken jeg husker best

I år er det 20 år siden Magasinet Forskningsetikk kom ut for første gang, i april 2001. Siden da har det blitt publisert 76 utgaver, inkludert denne. Vi har spurt noen av magasinets lesere og skribenter om hvilken artikkel de husker best, og hvorfor.

Forskaren som ville klone seg sjølv

For 20 år sidan ville ein norsk forskar klone seg sjølv. Prosjektet blei stoppa. Ettertida har vist at han var på sporet av noko viktig.

Stor utskifting av etikkmedlemmer

Er mye nytt blod sunt eller en fare for kontinuiteten? Godt over halvparten av REK-medlemmene ble skiftet ut i høst.

– Mangler viktig katastrofekunnskap

Overdreven frykt for å legge for mye på Utøya-ofrene og deres nærmeste hindret viktig forskning etter 22. juli 2011, mener katastrofeforskere.

Laksen er den nye forsøkskaninen

1,7 millioner laks ble brukt til dyreforsøk i Norge i fjor. Omfattende forskning på laks og annen fisk bringer Norge i Europa-toppen på bruk av forsøksdyr.

Nyttig håndbok med visuelle hull

Forskere som er ute etter ferdige svar og oppskrifter, vil nok bli skuffet. Men Håndbok i forskningsetikk og databehandling har blitt et nyttig oppslagsverk.

Ikke kast bort brukerne

Mange prosjektledere møter økte krav om å involvere sluttbrukere i forskningen sin. Kjennskap til de ni «sluttbrukerfroskene» kan gjøre samarbeidet mer vellykket.

Fikk ikke vite at de hadde syfilis

Gjennom 40 år unnlot forskere å gi behandling til 200 syfilissmittede afroamerikanere. I dag kan vaksineskepsis spores tilbake til forsøket. 

Aktuelt

Korte nyheter fra hele verden: Oppretter nytt nivå for tvilsomme tidsskrifter. Dyr skal erstattes med egg. Innvandrings- og kjønnsforskere særlig utsatt for ubehagelige kommentarer.

Leserinnlegg: Til Wakefields forsvar

Hva ville skje hvis det viser seg at det finnes alternativer til vaksiner som både er effektive, bivirkningsfrie og ikke fører til dødsfall?