Leder: Taushet er ikke gull
Men det krever sin kvinne å diskutere forskning i offentligheten.
I Norge blir både den akademiske friheten og et åpent og opplyst offentlig ordskifte ansett som så viktig at det er tatt inn i lovverket.
Noe av det første Ola Borten Moe gjorde som nyutnevnt minister, var å etterlyse at forskere deltar mer aktivt i samfunnsdebatten. Også i nasjonale forskningsetiske retningslinjer framheves det at både forskere og forskningsinstitusjoner skal sørge for å formidle vitenskapelig kunnskap til et bredere publikum utenfor forskningsmiljøet. Da kan befolkningen få tilfredsstilt sin intellektuelle nysgjerrighet, beslutninger kan tas på et bedre grunnlag, og demokratiet fungere best mulig.
Det er ikke et lite ansvar som legges på forskernes skuldre. Hvordan vilkårene for den akademiske ytringsfriheten og det offentlige ordskiftet er i praksis, er en helt annen sak.
Latterliggjøring og sjikane
Diskusjonene som har foregått de siste årene, og konkrete saker som er behandlet ved institusjonene, viser at det slett ikke er enighet om hva det er greit at forskere sier og gjør i offentligheten. Magasinet Forskningsetikk har også flere ganger skrevet om hindre forskere møter i sine forsøk på å dele kunnskap.
I denne utgaven følger vi opp med et intervju med Anine Kierulf, som skal lede en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe for akademisk ytringsfrihet. «Det er ikke farlig, du brekker ingenting», sier hun om det å delta i den offentlige debatten. Den modige forskeren lar seg ikke lenger så lett vippe av pinnen. Men ekspertgruppen kommer til å ha nok av eksempler å ta av når den setter søkelyset på utfordringer i ytringsklimaet i akademia og resten av samfunnet:
Forskere som blir instruert i formidlingen av egne forskningsresultater eller hindret i å ytre seg kritisk. Hierarkiske strukturer preget av hersketeknikker og latterliggjøring heller enn kollegial støtte. Sjikane i sosiale medier.
En balansekunst
Akademisk frihet er en balansekunst for arbeidsgivere. Ledere skal være forsiktige med å blande seg inn når medarbeidere deltar i det offentlige ordskiftet, men noen ganger kan de bli for forsiktige. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har en egen Vær bevisst-plakat for opptreden i media. Kort oppsummert skal medarbeidere være aktive og synlige, men bevisste og nøyaktige. Hvis de er i tvil, og særlig i kontroversielle saker, ønsker ledelsen eller kommunikasjonsavdelingen å bli involvert, understreker NINA-direktør Norunn Myklebust.
«Uten god støtte og rådgiving fra arbeidsgiver, kan ytringsfriheten oppleves som truet», påpeker hun i Ærlig talt-spalten i denne utgaven.
Å finne tiltak som kan bedre vilkårene for akademisk ytringsfrihet, er også en av oppgavene til ekspertgruppen. De har uten tvil en stor og viktig jobb foran seg.