Omfattende etikk-kritikk fra Riksrevisjonen

– Det er viktig at forskningen har høy standard, og det etiske er minst like viktig som det faglige, understreker riksrevisor Per Kristian Foss.  

Holder ikke etikken mål, kan det ha stor betydning for troverdigheten til forskningen og institusjonenes omdømme, påpeker han. 
 
Så hvordan er situasjonen ved de statlige forskningsinstitusjonene? Kritikkverdig, fastslår Riksrevisjonen i sin rapport om forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren, som ble presentert i november. 
 
Rapporten har riktignok ikke gått inn i selve den forskningsetiske praksisen, men i systemene som skal ivareta denne. Bakgrunnen for revisjonen er loven om organisering av forskningsetisk arbeid som kom i 2017, og som ga institusjonene et tydeligere ansvar for det forskningsetiske arbeidet (se faktaboks).

Det er de 10 universitetene og 11 høyskolene i statlig regi som har vært under lupen, og fire år etter at loven trådte i kraft, er konklusjonen krystallklar: De gjør ikke nok for å sikre at forskningen skjer i henhold til forskningsetikkloven og anerkjente forskningsetiske normer og regler.

Institusjonene har ikke systemer som legger til rette for tilstrekkelig opplæring til alle ansatte som arbeider med forskning, ifølge rapporten. Det mangler også systemer som sikrer at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert. 

– Skremmende 

Drømmesituasjonen for forskningsetikkloven er en kultur som fremmer god forskning og god forskningsetikk, der forskningsetiske spørsmål og saker vurderes og behandles, og ikke skyves under teppet. 

– Når tre institusjoner ikke har noen retningslinjer for behandling av mulige brudd, og så mange som 14 etter vår mening har for dårlige retningslinjer, er det skremmende. Det bør være en systematikk i dette, det kan ikke være en individuell vurdering fra sak til sak, sier Foss. 
 
Arbeidet med å avdekke mulige brudd, gjennom kvalitetssikringssystemer eller verktøy som plagiatprogrammer, er også uklart og varierende, ifølge rapporten.  

Det er også noen lyspunkter: 20 av de 21 institusjonene har opprettet et redelighetsutvalg, enten alene eller sammen med andre. Den siste institusjonen er i gang med opprettelse.  

Kan velge bort opplæring 

Forskningsetikkloven fastslår at institusjonene har ansvar for nødvendig opplæring av kandidater og ansatte. Alle som utfører eller deltar i forskningen, skal også være kjent med anerkjente forskningsetiske normer.  
 
Hva betyr egentlig «nødvendig opplæring»? Det skal institusjonene selv fastsette og dokumentere, men bare 2 av de 21 har faktisk gjort det, ifølge rapporten. 
 
Det er også bare 13 av de 21 institusjonene som tilbyr opplæring til alle, og for de fleste er dette frivillig. Stort sett er det bahchelor- og masterstudentene og kandidatene (for eksempel doktorgradsstipendiater) som må gjennom en slik opplæring. 

I RINO-undersøkelsen (Research Integrity in Norway) fra 2018 oppga 6 av 10 at de enten ikke hadde fått noen opplæring i forskningsetikk eller bare én dag eller mindre.  
 
– Systemene må sikre at alle forskere som er i aktivitet, har gjennomgått og dokumentert et opplæringsprogram i forskningsetikk. Selv for den beste forsker er det viktig å følge de regler som gjelder for forskningsetikk, understreker Foss.  

– Mye arbeid gjenstår 

Helene Ingierd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), beskriver rapporten fra Riksrevisjonen som interessant og god. Hun mener den tar opp viktige problemstillinger og presenterer funn som er viktige for alle som jobber med eller har ansvar for forskningsetikk. 

– Funnene er ikke veldig overraskende, og rapporten gjenspeiler mye av det vi i FEK har sett tidligere, deriblant utfordringene rundt opplæring som ble vist i RINO-undersøkelsen. Den viste at det gjenstår mye forskningsetisk arbeid på institusjonene.  

Ingierd påpeker at RINO-undersøkelsen ble gjennomført for noen år siden, og at man kunne forventet at flere systemer var på plass nå.  
 
– Sånn sett er noen av disse funnene bekymringsverdige og alvorlige. Jeg skulle ønske at institusjonene var kommet lenger, sier hun. 
 
– Hva bør bli konsekvensene av det som er avdekket? 
 
– For institusjonene er det en veldig tydelig oppfordring om å jobbe mer for å få implementert de helt klare kravene som gjelder i loven. Jeg vil forvente at de arbeider hardere for å få på plass systemer for opplæring og håndtering av saker, sier Ingierd. 

Direktøren i FEK er samtidig opptatt av at forskningsetikk ikke er begrenset til det som er nedfelt i loven, selv om den naturlig nok har vært Riksrevisjonens utgangspunkt.  
 
– Vi mener det er andre sider i det forskningsetiske arbeidet som vil være viktige å undersøke og belyse framover. Ut fra våre erfaringer er det ikke grunn til å tro at det er veldig mange uredelighetssaker. Det er derimot mange utfordringer knyttet til forskningsetikk i videre forstand, og spørsmålet er hvordan disse kan håndteres. Jeg håper ikke institusjonenes arbeid med å oppfylle lovpålagte krav vil overskygge dette. 

Kritikk mot departementet 

På presselanseringen av rapporten rettet Riksrevisjonen kritikk også mot Kunnskapsdepartementet.

– Rapporten dokumenterer at loven ikke er fulgt godt nok opp, og den burde oppfattes som en varsellampe om et behov for kontroll.  

KDs ansvar er ikke bare å gi en lov, men å følge opp og kontrollere, utdyper Foss til Magasinet Forskningsetikk. 
 
Ingierd avviser heller ikke at De nasjonale forskningsetiske komiteene må ta en del av ansvaret for dagens situasjon. Ifølge mandatet skal FEK være Norges fremste forskningsetiske ressurs for god og ansvarlig forskning i Norge.  
 
– FEK har en veldig viktig oppgave i å bistå institusjonene i forskningsetikk. Vi lager for eksempel ressurser for opplæring og veiledning. Nå har vi blant annet et prosjekt som handler om å oppdatere og videreutvikle våre opplæringsressurser. Et annet prosjekt går ut på å utvikle en veileder for behandlingen av henholdsvis uredelighetssaker og forskningsetiske saker, forklarer Ingierd.  
 
Hun påpeker at begge disse prosjektene er direkte rettet mot forskningsinstitusjonene og deres arbeid.  
 
– Generelt opplever jeg at vi har en tett og god dialog med dem, og det er viktig for å møte deres behov, slik at de kan oppfylle det ansvaret de har.   

(Les svaret fra Kunnskapsdepartementet)

Tid er ingen unnskyldning 

Riksrevisor Foss tror institusjonenes forklaring på den manglende etterlevelsen vil være mange og ulike. 
 
– Noen vil nok si at loven er ny, andre at de regner med at etikken ligger i blodet hos den enkelte forsker. Dette siste kan nok langt på vei være riktig, men det er ikke en praktisering som gir høyest grad av sikkerhet for at en forsker kan reglene.  
 
– Er det en akseptabel forklaring at det er for kort tid siden loven kom? 
 
– Nei, det synes jeg ikke, fire år er lang tid. Ingen som blir tatt i 120 km/t i fartskontroll, kan unnskylde seg med at 110-regelen er så fersk. Her regner vi med at universiteter og høgskoler er oppdatert og følger regelverket, fastslår Foss. 
 
Han understreker at Riksrevisjonen kommer til å følge opp forskningsetikk i sitt videre arbeid. 

Repons fra institusjonene

1. Hva er din respons på funnene i rapporten? 
2. Hvordan vil din institusjon sørge for bedre etterlevelse av kravene i forskningsetikkloven? 

Departementet vil følge opp

Kunnskapsdepartementet kommer til å understreke UH-institusjonenes forskningsetiske ansvar i tildelingsbrevene for 2022, ifølge statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.

Løkensgard Hoel mener det er positivt at Riksrevisjonen tar opp temaet forskningsetikk. 
 
– Arbeidet med forskningsetikk skal være en integrert del av institusjonenes arbeid for høy kvalitet i forskningen, påpeker han i en e-post til Magasinet Forskningsetikk.  

Les hele svaret fra Kunnskapsdepartementet

Han påpeker at Riksrevisjonen har lagt vekt på institusjonenes retningslinjer, kvalitetssikringssystemer og tilsvarende dokumenter, mens institusjonenes bredere arbeid med forskningskvalitet ikke er inkludert.  
 
– Riksrevisjonens funn om mangler i institusjonenes systemer gir derfor ikke grunnlag for å konkludere om hvorvidt kvaliteten på forskningen er rammet. Men det gir grunnlag for at vi i tildelingsbrevene for 2022 vil understreke statlige UH-institusjoners ansvar for de områdene som Riks­revisjonen viser til.  

Tillit på agendaen 

Statssekretæren forklarer at departementet kommer til å følge opp eventuelle avvik og mangler rundt dette i styringsdialogen med den enkelte institusjon.  
 
– I tillegg vil departementet arbeide videre med problemstillinger om tillit til forskningsbasert kunnskap. Dette inkluderer forskningsetiske problemstillinger i revideringen av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning som pågår nå, opplyser statssekretæren. 
 
Løkensgard Hoel viser også til at De nasjonale forskningsetiske komiteene arbeider med en veileder for forskningsetiske saker, inkludert uredelighetssaker. 

elin.fugelsnes@forskningsetikk.no