Leder: Nå må lederne ta grep
Nok en rapport viser at institusjonene mangler systemer som sørger for at forskningen er etisk forsvarlig. Dette kan skade forskningens troverdighet og i verste fall studiedeltagere.
Universiteter og høyskoler har ikke gjort nok for å sikre at forskningen skjer i henhold til forskningsetikkloven og anerkjente forskningsetiske normer og regler. Det fastslo Riksrevisjonen i en rapport som ble offentliggjort i november 2021.
Mange institusjoner mangler systemer som legger til rette for tilstrekkelig opplæring i forskningsetikk, og systemer som sikrer at mulige brudd på forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert. Riksrevisor Per Kristian Foss beskrev situasjonen som skremmende i Magasinet Forskningsetikk nr. 3 2021.
Nå gir en ny rapport grunn til uro. Statens helsetilsyn gjennomførte i 2020 et tilsyn blant virksomheter som driver medisinsk og helsefaglig forskning. Dette avdekket at flere virksomheter mangler tilstrekkelig styring på og oppfølging av om forskningen er god og etisk forsvarlig.
Sykehusdirektører og rektorer følger ikke godt nok med på helt grunnleggende forskningsetiske krav. Det kan dreie seg om hvorvidt prosjektene har fått forskningsetisk forhåndsgodkjenning, om kravene i godkjenninger etterleves, og om deltagerne har gitt samtykke. Flere direkte lovbrudd ble avdekket.
Kreftstudie granskes
Statens helsetilsyn understreker at forskningen i all hovedsak foregår i tråd med bestemmelsene i helseforskningsloven. Problemet er at ledelsen ofte fraskriver seg ansvaret. Konsekvensen er sviktende institusjonelle rammer og sikkerhetsnett. Dette gjør situasjonen alvorlig og øker risikoen for etiske brudd og alvorlige overtramp mot forskningsdeltagere.
Macchiarini-saken i Sverige er et velkjent eksempel på hvor galt det kan gå. Nyere saker understreker også alvoret. I denne utgaven av Magasinet Forskningsetikk kan du lese om en kreftstudie ved Haukeland universitetssjukehus der risikoen for tidlig død økte blant deltagerne. Regionalt redelighetsutvalg Helse Vest HF slår fast at forskningsetiske normer ble brutt.
En sentral varsler mener det har vært svikt på flere nivåer, helt opp til ledelsen i de åtte virksomhetene som samarbeidet om studien. Saken ligger nå hos Helsetilsynet og Statsforvalteren i Vestland.
På tide med en endring
Både forskere og forskningsinstitusjoner har ansvar for å ivareta forskningsetikken. Forskere skal opptre med aktsomhet, og de skal forholde seg til et sett grunnleggende forskningsetiske normer som er utviklet av det internasjonale forskersamfunnet over tid. Institusjonen har det overordnede ansvaret – for at retningslinjer, lover og forskrifter blir gjort kjent og fulgt, og dermed for at forskningen er forsvarlig.
Noen gode skritt er tatt. Mange institusjoner har for eksempel fått på plass redelighetsutvalg. Det forskningsetiske ansvaret omfatter likevel mye mer. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) viser i en uttalelse fra høsten 2021 at det finnes et forskningsetisk tomrom mellom forskere og ledelse. Utfordringene dette kan føre med seg, kan du lese mer om i denne artikkelen.
Uttalelser, tilsyn og kartlegginger kan bevisstgjøre og inspirere til bedring og endring. Men dette er ikke kunnskap som bare er kjekk å ha i bakhodet. Det er på tide at den gjentatte kritikken fører til handling. Å lede betyr å gå foran med et godt eksempel. Ledere som prioriterer etikken, bidrar til en god forskningsetisk kultur. Ledere som ignorerer lovpålagte krav til oppfølging av forskningsetikk, gjør ikke det.