Forskerne ga ungdommene varselknapp

I 2019 deltok over 9000 ungdomsskoleelever i en studie om volds- og overgrepserfaringer og omsorgssvikt i oppveksten (UEVO-studien). Formålet var å få kunnskap som kunne gjøre det lettere å forebygge vold og å lage gode hjelpetilbud. 

Undersøkelsen foregikk digitalt og ble gjennomført på skolen. Spørsmålene tok blant annet opp ungdommenes erfaringer med alt fra slag og spark til uønsket samleie – sensitive tema som krever årvåkne forskere. 

– Plikten til å varsle er noe vi tenker på hver gang vi planlegger og gjennomfører en studie om vold og overgrep på barn, forteller Gertrud Sofie Hafstad.  

Hun er psykolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og har vært prosjektleder for UEVO-studien.  

– Ikke i posisjon til å avverge 

Mange forskere må forholde seg både til den allmenne avvergingsplikten og til meldeplikten i sitt arbeid (se artikkelen Når varselklokkene ringer). Hafstad forteller at hun sjelden opplever at hun kommer i en posisjon der avvergingsplikten, som omhandler en rekke straffbare forhold, gjør seg gjeldende.  

– Det handler litt om måten vi tilegner oss kunnskap på. Epidemiologisk forskning er ofte spørreskjemabasert og på store utvalg.  I en slik setting er det veldig sjelden man har dagsaktuell kunnskap om noe som helt sikkert eller svært sannsynlig skal skje. Da er vi heller ikke i en posisjon der vi tenker at vi kan avverge noe, forklarer Hafstad. 

Meldeplikten kan derimot ofte være relevant, mener hun. Den innebærer å melde fra til barnevernstjenesten «når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt».  

Fryktet mørketall 

I anonyme spørreundersøkelser kan ikke svarene spores tilbake til enkeltpersoner. I helseforskning er persondata imidlertid ikke anonymisert, men avidentifisert og erstattet av lister med koder, ofte kalt koblingsnøkkel. I spesielle situasjoner kan denne nøkkelen brukes til å avdekke forskningsdeltagerens identitet.  

Skulle UEVO-forskerne fulgt den vanlige framgangsmåten, måtte de inspisert innkomne svar på jakt etter bekymringsfulle opplysninger. Deretter måtte forskerne finne ut hvem de aktuelle deltagerne var, for så å ta grep for å ivareta meldeplikten. 

Forskerne fryktet at ungdommene enten ikke ville delta eller ikke ville svare ærlig med dette som bakteppe. Dermed var risikoen for mørketall høy, påpeker Hafstad. 

– Mye tyder på at jo mer konfidensielt det oppleves å delta, jo mer sensitive opplysninger er man villig til å dele, sier hun. 

– Samtidig hadde vi både et ønske om og et ansvar for at barn som hadde det vanskelig, fikk den hjelpen de trengte.  

1 av 20 ba om oppfølging 

I samråd med Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) fikk forskerne prøve ut en ny modell for beredskap.   
For det første skulle helsesykepleier eller sosiallærer/rådgiver være tilgjengelig for deltagerne på selve undersøkelsesdagen og dagene i etterkant. Deretter kom den nye vrien: Ungdommene som var bekymret for seg selv eller andre, kunne gi seg til kjenne på slutten av undersøkelsen, i et eget kontaktskjema. Dette kom automatisk opp etter at svarene fra undersøkelsen var sendt inn.  

På dette skjemaet kunne ungdommene be om oppfølging av enten helsesykepleier, en lærer ved skolen, Røde kors’ hjelpetelefon Kors på halsen eller barnevernstjenesten. Prosjektmedarbeiderne i UEVO-studien videreformidlet ønsket om kontakt. 

Totalt 480 ungdommer, eller fem prosent av alle ungdommene som logget seg inn på undersøkelsen, ba om en slik oppfølging.  
Kontakten resulterte ved flere anledninger i avdekking av vold eller overgrep og førte til videre oppfølging av ungdommene lokalt. Det har forskerne fått kjennskap til gjennom anonyme tilbakemeldinger fra helsesykepleiere som deltok i beredskapen. 

– En risiko 

Hafstad og kollegene mente at det ville være bedre for de aller flest ungdommene å følges opp lokalt av personer de kjente og hadde tillit til, enn at en fremmed forsker skulle ta kontakt med dem basert på enkeltsvar i en stor spørreskjemaundersøkelse. Forskerne trekker også fram kontaktskjemaet som en enkel og tilgjengelig måte å be om hjelp på. 

Hafstad utelukker likevel ikke at noen av ungdommene i UEVO-studien kan ha falt utenfor dette sikkerhetsnettet.  

– Vi kan ikke koble svarene fra selve undersøkelsen opp mot de som ba om å bli kontaktet, for det var et poeng at dette skulle være konfidensielt. Hvis vi kunne gjøre det, ville vi ganske sikkert sett at noen var utsatt for alvorlige ting, men ikke hadde bedt om å bli fulgt opp, sier hun.  

– Det er en risiko ved å gjøre det på denne måten, men vi har tenkt at den risikoen ikke overgår nytten av pålitelige svar. 

UEVO-studien var en slags prøvestein på en ny forskrift til helseforskningsloven. Forskriften åpner for at barn over 12 år selv kan avgjøre om de vil delta i visse typer helseforskning, uten foreldres samtykke. Da Magasinet Forskningsetikk skrev om dette i 2018, uttalte komitéleder Knut Engedal i REK sør-øst følgende: 

– Vår oppfatning var at beredskapsplanen som beskriver hvordan prosjektgruppen planlegger å ivareta deltakernes sikkerhet og trygghet, var svært god. 

Planlegger ny studie 

Metoderapporten er åpent tilgjengelig på prosjektets nettsider.  Hafstad forteller at de også har snakket om metoden i mange ulike sammenhenger.  

– Har dere fått noen negative tilbakemeldinger på løsningen dere valgte?  

– Nei, tilbakemeldingene har utelukkende vært positive. Det har imidlertid vært utfordrende for noen helsesykepleiere at de har fått svært mange henvendelser på kort tid under gjennomføringen av studien. Selv om mange har satt pris på å få komme i kontakt med ungdom som ønsker å snakke, har dette også innebåret en arbeidsmessig belastning for noen.   
Hafstad leder nå utredningen av en mulig videreføring av UEVO-studien. 

– Dette med oppfølging av deltagerne, er et tema vi går i dybden på. Vi evaluerer hvordan det har fungert og om vi skal gjøre noe annerledes, forteller hun.  

Håpet er at de skal kunne gjennomføre en oppfølgingsstudie i 2025.