Frihet under ansvar
Både pressen og forskersamfunnet har et ideal om å fortelle noe som er sant og viktig. For å ha mulighet til det, trenger begge grupper frihet – og forpliktelser.
Forskningsinstitusjonene må sikre forskernes ytringsfrihet og individuelle akademiske frihet, slik at de fritt kan formidle pålitelig kunnskap til resten av samfunnet. Det fastslår forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora.
Også i første utgave av retningslinjene, som ble utgitt i 1993, var behovet for fri forskning understreket. Der het det blant annet at forskningsvirksomheten må sikres mot styring som går på tvers av den sannhetssøkende forpliktelse.
«Hvis sannhetskravet hadde vært strøket fra retningslinjene, hadde jeg sagt opp jobben.» sier Fredrik Engelstad i artikkelen på
s. 14. Der forteller han om arbeidet med å utvikle de aller første retningslinjene, som ble utgitt for 30 år siden.
Ikke et «menighetsblad»
Som journalist og redaktør slår det meg rett som det er hvor mange likheter mitt yrke har med forskeryrket. I journalistikkens verden trekkes en fri og uavhengig presse fram som en av de viktigste institusjonene i et demokratisk samfunn. Disse egenskapene er forutsetninger for en åpen debatt og fri informasjonsformidling, og for at journalister skal kunne avdekke kritikkverdige forhold.
Dette gjelder også for Magasinet Forskningsetikk og hundrevis av andre publikasjoner som hører til under den store paraplyen fagpresse. «Menighetsblad» ble slike utgivelser litt sleivete kalt før. Det er en utdatert og feilaktig oppfatning. De fleste fagtidsskrifter jobber også innenfor rammer som skal sikre uavhengighet av utgivere/eiere. Uten en klar og tydelig formålsparagraf kan likevel veien ligge åpen for uenighet mellom redaksjon og utgiver.
Må følge spillereglene
Magasinet Forskningsetikk fikk sin første formålsparagraf i 2014. Den slo fast viktige rettigheter og plikter, og som redaktør er jeg glad for å kunne konstatere at De nasjonale forskningsetiske komiteene er en eier som i praksis verdsetter fri og uavhengig journalistikk. Etter ni år så både utgiver og redaktør et behov for en oppdatering og tydeliggjøring, og i mars var revisjonen klar.
Den nye formålsparagrafen stadfester at redaktøren tar alle avgjørelser om magasinets innhold. Magasinet Forskningsetikk skal tilstrebe en seriøs, kritisk og informativ journalistikk om forskningsetikk i sin bredde. Og samtidig som vi skal følge virksomhetens aktiviteter, skal vi også vie plass til stoff om andre relevante aktører og miljøer nasjonalt og internasjonalt.
Men frihet kommer ikke uten ansvar, verken for forskere eller pressefolk. Forskningens frihet er betinget av ansvarlig selvregulering og god vitenskapelig praksis. Redaktørstyrte medier må forholde seg til pressens etiske regelverk. Hvis de ikke følger spillereglene, mister begge grupper tillit, og den kan de ikke leve uten.
«Menighetsblad» ble slike utgivelser litt sleivete kalt før. Det er en utdatert og feilaktig oppfatning.