Skal granske Trotskijs pasientjournal

– Han er en av de meste sentrale personer i det 20. århundre, på linje med Hitler, Stalin og Churchill. 

Det er professor emeritus Stig Frølands kortfattede beskrivelse av Lev Trotskijs betydning. For mange er Frøland mest kjent for sin forskning på hiv og aids, men han har også en spesiell interesse for medisinsk historie.  

Nå har han fått tillatelse til noe han håper vil kaste nytt lys over en liten bit av verdenshistorien: å studere Trotskijs pasientjournal fra Ullevål sykehus.  

Etter at han ble utvist fra Sovjetunionen i 1929, oppholdt den revolusjonære politikeren seg i flere land, blant annet Norge. En måneds tid i 1935 var han innlagt på Ullevål. Sykdom, særlig i form av langvarige febertokter som rammet plutselig, skal ha satt Trotskij ut av spill i perioder av livet.   

– Gjetninger har preget litteraturen om Trotskijs helse. Ingen har tidligere hatt tilgang til ordentlige medisinske data om ham, påpeker Frøland.

Trolig satte disse febertoktene ham ut av spill i flere avgjørende situasjoner,
slik at han ikke var i stand til å fighte med hele sitt intellekt. Dette kan ha fått historiske konsekvenser.
Stig Frøland

Informasjon i pasientjournaler er regulert i ulike lovverk, deriblant helsepersonelloven. Det var ingen selvfølge at Frøland skulle få tilgang til de taushetsbelagte opplysningene. De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) sa først enstemmig nei to ganger. I mai konkluderte et flertall i den nasjonale forskningsetiske komiteen, NEM, med at den mulige samfunnsnytten av forskningen veier tyngre enn taushetsplikten, og ga Frøland klarsignal. 

Maktkamp med Stalin 

Trotskij var en innflytelsesrik politiker i det tidlige Sovjetunionen. Han grunnla og ledet blant annet Den røde armé, og var sentral i den russiske revolusjonen i 1917. Frøland beskriver Trotskij som en svært intelligent og karismatisk person som nøt høy anseelse i Russland. Ifølge medisineren tyder enkelte ting på at statsminister Vladimir Lenin hadde sett seg ut Trotskij som sin egen arvtager. 
 
– Men etter Lenins død var en annen svært interessert i å ta over: Stalin. Det ble en veldig maktkamp. Ved hjelp av alle midler klarte Stalin til slutt å utkonkurrere Trotskij, skisserer Frøland. 
 
Han tror Trotskijs helseplager kan ha spilt en rolle blant annet i maktkampen med Stalin. 

– Trolig satte disse febertoktene ham ut av spill i flere avgjørende situasjoner, slik at han ikke var i stand til å fighte med hele sitt intellekt. Dette kan ha fått historiske konsekvenser. 

Men hva var det egentlig som feilte Trotskij? Ulike teorier har blitt lansert, deriblant malaria, men ingen leger skal noen gang ha funnet ut av det. Heller ikke det lange oppholdet på Ullevål ga noen konkrete svar. 

Ved å bruke dagens medisinske kunnskap til å lese Trotskijs gamle journal har Frøland tro på at han vil få ny informasjon om den berømte pasientens helsetilstand. Han kjenner ennå ikke til innholdet i journalen, men antar at den vil inneholde blant annet blodprøver, temperaturmålinger, røntgenbilder og Trotskijs beskrivelser av egen sykehistorie. 

– Om jeg ikke skulle lande på en konkret eller entydig diagnose, tror jeg i alle fall at jeg skal kunne utelukke noen av dem som har vært antydet i biografiene om ham. 

I 1940 døde Trotskij i Mexico – ikke av sykdom, men etter å ha blitt angrepet med isøks av en sovjetisk agent.  

– Ingen blankofullmakt 

Den etiske forhåndsgodkjenningen fra NEM kommer ikke uten vilkår. Frøland må informere Trotskijs etterkommere i Mexico om prosjektet. Dessuten må forskeren ta «tilbørlig hensyn» til både Trotskij selv og etterkommerne hans når det etter hvert blir aktuelt å dele det han finner med, offentligheten. Dette gjelder særlig hvis det skulle komme fram kunnskap om arvelig sykdom.

– Forskeren har ansvar for å gjøre etiske vurderinger underveis i prosjektet. Han har altså ingen blankofullmakt til å publisere alt som måtte stå i journalen, understreker Kari Milch Agledahl, leder i NEM.   

– Hva kan slike hensyn være i praksis? 

– Det er nok relativt lite sannsynlig at man vil finne kunnskap om arvelig sykdom som ikke er kjent fra før. Slike sykdommer ville nok ha slått ut hos slektningene allerede, sier komitélederen.  

– Men det er viktig å vurdere hvor detaljerte opplysninger som kan publiseres. Det kan ha stor betydning for ivaretagelse av pårørende om man for eksempel velger å presentere en konkret diagnose, eller om man er mer generell og skriver for eksempel «en nevrologisk sykdom». 

Overrasket over motstand 

Frøland er glad for at prosjektet hans til slutt ble godkjent, og han forsikrer at han skal gå hensynsfullt fram. Han er overrasket over motstanden han har møtt både i REK og hos halvparten av medlemmene i NEM. Taushetsplikt har blitt vektlagt for sterkt, mens den mulige samfunnsnytten i å få mer kunnskap om en verdenshistorisk viktig person ikke har blitt forstått, mener forskeren. 

Han har fryktet at avslagene fra REK ville skape hindringer for framtidig medisinsk historisk forskning. Agledahl antyder derimot at NEMs avgjørelse kan vri pilen i motsatt retning.  

– I prinsippet vil alle NEMs vedtak skape presedens. Sånn sett er det kanskje litt oppklarende for REK når vi presiserer at det finnes lovhjemler som gjør det mulig for forskere å publisere resultater om enkeltpersoner. På den andre siden er vi også veldig tydelige på at hvert prosjekt må vurderes konkret.