Aktuelt

5 tips om ChatGPT

ChatGPT er et omdiskutert verktøy i akademisk sammenheng, men det kan være mye å hente. Analytics Insight har laget en liste over de mest nyttige tilleggsmodulene (plugins) for forskere. For ordens skyld: De bør selvsagt brukes med sedvanlig vitenskapelig kritisk sans.

• Thesis Structuring Assistant Plugin brukes til strukturering av dokumenter. Den forstår spesifikke formatteringskrav.
• Literature Review Optimizer Plugin søker gjennom omfattende databaser, oppsummerer nøkkelpunkter og kan foreslå relevante referanser basert på forskningsemnet.
• Statistical Analysis Companion Plugin kobles mot statistikk-software og kan foreslå forskningsspørsmål, statistiske tester og tolkninger. 
• Multi-Language Translation Support Plugin forbedrer verktøyets språkfunksjon og kan oversette biter av tekst eller hele avsnitt. Nyttig når man jobber med kilder på flere språk.
• Ethical Considerations Advisor Plugin foreslår relevant etisk rammeverk og etiske vurderinger knyttet til det aktuelle arbeidet.

Kilde: www.analyticsinsight.net

Høy tillit til forskere

Folk i hele verden har gjennomgående høy tillit til forskere. Det viser foreløpige resultater i en studie fra Leibniz Universität Hannover i Tyskland, som inkluderer over 71 000 personer i 67 land. På en skala fra 1 til 5 oppga deltagerne hvor enige de var i tolv påstander om blant annet forskeres integritet, kompetanse og åpenhet.

I gjennomsnitt var tilliten blant alle deltagere moderat høy, med et snitt på 3,62. Tilliten var høyest blant folk i Egypt, India og Nigeria, og lavest i Albania, Kasakhstan og Bolivia. I USA, Storbritannia og Kina lå tilliten over gjennomsnittet, mens Norge lå under snittet (3,52), sammen med blant annet Tyskland, Nederland og Japan.

Psykolog James Liu ved Massey University i New Zealand har ikke vært involvert i studien, men kommenterer funnene i tidsskriftet Nature. Han mener hovedbudskapet er positivt.

– Til og med i etterdønningene av covid-19-pandemien, som kunne ha vært svært splittende for folks tillit til forskere, er tilliten relativt høy på tvers av en rekke demografiske faktorer, sier han.

Studien utforsker også sammenhengen mellom deltagernes politiske orientering og deres tillit til forskere. På verdensbasis var en venstrevridd orientering koblet til høyere tillit. I denne gruppen befinner Norge seg, sammen med blant annet USA, Storbritannia og Canada. I noen land var imidlertid venstreorienterte holdninger koblet til lavere tillit.

Forskerne bak studien mener en mulig forklaring kan være at i noen land har høyreorienterte partier dyrket fram en skepsis til forskere, mens venstreorienterte partier har gjort det samme i andre land.

I de fleste land var det derimot ingen signifikant sammenheng mellom politisk orientering og tillit.

Kilde: nature.com

En av få på toppen

30. januar ble Claire Voisin den første kvinnen som fikk tildelt Crafoordprisen i matematikk. De seks mest prestisjefylte matematikkprisene i verden har til sammen blitt delt ut 217 ganger fra 1935. I løpet av historien har bare fem kvinner vunnet en av prisene – to av dem riktignok to ganger hver

Mangelen på kvinnelige mate-matikere på toppen av podiet har vært et tilbakevendende tema

– Det har vært en økende bevissthet rundt kjønnsforskjeller, og viktige framskritt er gjort de siste årene. Noen ting er derimot fortsatt uendret, påpeker Carolina Araujo i International Mathematical Union.

Kilde: nature.com

Berømt fossil var falskt

I 1931 ble et 280 millioner år gammelt fossil funnet i de italienske alpene. Etter hvert ble det tatt hånd om av et museum i byen Padova.

Forskere har i lang tid undret seg over at det øglelignende lille fossilet, kalt Tridentinosaurus antiquus, hadde et spesielt utseende og var usedvanlig godt bevart. Nå viser en artikkel publisert i tidsskriftet Paleontology at skepsisen var begrunnet.

Det forskere har trodd var et sensasjonelt fossil, har i hovedsak blitt skåret til av mennesker, og rester etter bløtvev og hud er egentlig bare godt utført malingsarbeid. Bak avsløringen står en forskergruppe ledet av Valentina Russo ved University College Cork i Irland.

Ifølge paleontolog Jørn Hurum ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, har fossiler blitt laget for å lure forskere helt siden 1700-tallet. Formålene har vært varierte, fra å tjene penger til å motbevise vitenskapelige teorier eller bevise en religiøs tro.

– Forfalskningene er ofte så gode at det er helt umulig å se med det blotte øye at de ikke er ekte, sier Hurum.

Falsknerne bruker stadig mer avanserte metoder, men det samme gjør de som prøver å avsløre dem. Denne gangen brukte forskerne blant annet elektron-mikroskop for å finne ut om fossilet var ekte.

Kilde: forskning.no

Genmodifisert banan godkjent

For første gang i verden har det blitt gitt grønt lys for genmodifiserte bananer. Tillatelsen er gitt i Australia og New Zealand for en variant av Cavendish-bananen, QCAV-4. Den nye varianten er motstandsdyktig mot en soppsykdom som har spredt seg globalt, og som det ikke finnes noen kur mot.

Bananen er utviklet av James Dale og hans forskergruppe ved Queensland University of Technology i Australia. De understreker at den genmodifiserte bananen er trygg å spise, men at den ikke vil komme på markedet med det første. Den skal i utgangspunktet være en del av et sikkerhetsnett for verdens Cavendish-bananer og hentes fram hvis sopp-sykdommens raseringer blir for store.

Kilde: ABC News