Skandalekirurgen – forskningsetikk for de uinteresserte

Plottet er som følger: Karismatisk stjerneforsker redder liv med ny metode, møter vakker journalist og planlegger drømmebryllup i pavens private residens. Men det er noe, og stadig mer, som ikke stemmer, både på hjemmebane og på jobb.

Italienske Paolo Macchiarini ble ansatt på Karolinska Institutet i Sverige i 2010 og tatt imot som en helt. Han skulle jobbe med en ny eksperimentell prosedyre: Pasienter med luftrør som ikke fungerte, fikk operert inn en ny, kunstig plast-variant. Denne var dyppet i stamceller og skulle dermed integreres med pasientens eget vev. 

Miniserien starter tre år senere, i 2013. Pressen har fattet interesse for regenerativ medisin, som denne type behandling heter. Amerikanske NBC vil lage en reportasje om tematikken, og Macchiarinis navn kommer opp. Når NBC-produsent Benita Alexander møter blikket hans for første gang, gnistrer det. 

Får fremtiden til å skje nå

Serien følger Alexanders åpenhjertige beretning om forholdet som utvikler seg mellom henne og Paolo Macchiarini, hvordan han stadig må av sted for å redde andres liv, men likevel er så til stede i hennes. 

Hun forklarer at han har en unik kontakt med pasientene og deres familier. Dette underbygges med NBCs egne opptak, tett på pasienter, pårørende og deres historier. Parallelt forteller Macchiarinis kollegaer om denne mannen som kan stå i et hjørne og likevel kreve rommet, en pioner som gir teamet inn-trykk av at de får fremtiden til å skje nå.

Macchiarini opererer inn kunstige luftrør i Sverige og etter hvert Russland. I Russland velges pasientene ut gjennom en form for konkurranse. Kirurgen selv er svært tilgjengelig for sine pasienter i forkant av operasjonene, men tilsvarende fraværende når problemene begynner å dukke opp. For det gjør de. Den ene pasienten dør bare måneder etter inngrepet. Macchiarinis kollegaer på Karolinska forteller om grusomme plager. 

Utad blir operasjonene fremstilt som vellykkede, og pasientene som langt friskere enn de er. Det får noen av de ansatte ved Karolinska til å varsle rektor. En ny ball begynner å rulle, men det skal fortsatt gå nesten ti år før Macchiarini virkelig blir stilt til ansvar.

Samler trådene

Netflix er på ingen måte først ut med å fortelle historien om Macchiarini. Sentralt i serien er også fortellingen om SVTs arbeid med dokumentaren Experimenten, som kom allerede i 2016. Her konfronteres blant annet Macchiarini med påstandene i varslene mot ham. Denne dokumentaren går grundig inn i relevante forskningsetiske og medisinsketiske spørsmål. Den er også vist på NRK og klaget inn til Pressens faglige utvalg. Klagen er fremmet av Macchiarini selv og forklarer hans ståsted og ankepunkter mot mediedekningen. 

Det er heller ikke første gang Benita Alexander bretter ut «behind the scenes»-historien i pressen. Den ga hun til Vanity Fair i 2016, noe hun også forteller om i Netflix-dokumentaren: 

«Da jeg innså at han løy til meg om alt, tenkte jeg at herregud, HERREGUD! Hvis han lyver for meg på denne måten, er det ingen sjanse i helvete for at det stopper der. Det er ingen sjanse for at han ikke også lyver på den medisinske og profesjonelle arenaen. Da slår det meg at jeg må fortelle min historie. Jeg må gå ut offentlig. Det er mitt ansvar å la verden få vite at dr. Paolo Macchiarini ikke er den du tror han er.»

Det er kanskje nettopp det at trådene samles, som gjør at Skandalekirurgen: Kjærlighet under kniven oppleves ny, lenge etter at historien om forskningsskandalen er kjent. De private og profesjonelle trådene fremstår her som uløselig sammenfiltret. Historien er bygget opp for å vise hvordan verden kan la seg lure av en som ønsker å bedra: Løgnene starter som små og upåfallende. Gjennom lang, lang tid eskaleres de til det helt spektakulære. Men underveis har løgnens publikum blitt numne. 

Det store spørsmålet

Det er gjort flere studier som ser på personlighetstrekk og selvrapportert uredelighet i forskning. Tolkningen av slike studier kan alltid diskuteres. Å hente inn konklusjonene i en kontekst knyttet til en enkeltperson er selvsagt fullstendig uvitenskapelig.

Men når man ser en forsknings-skandale utspille seg på skjermen, er det fristende å skule til noen funn: En nederlandsk studie (Tijdink et al.) fant en positiv assosiasjon mellom machiavelliske trekk og uredelighet. Oversatt til vanlig norsk: En som i personlighetstester viser sterkere tendens til å fri seg fra allmenn moral enn snittet, har høyere sannsynlighet for også å fri seg fra anerkjente forskningsetiske normer.

I det minste kan slike studier gi oss noen hypotetiske svar på spørsmålet som står igjen som en filleristet grunnvoll når de rettslige konklusjonene ruller over skjermen i siste episode: Hvorfor? Det nærmeste svaret serien selv gir, er gjennom vitnesbyrd fra kvinnene (spoiler alert: De er flere) i Macchiarinis liv – de mener han selv trodde på det når han sa at han kunne redde pasientene. En av dem takker Gud for at han skal operere sønnen hennes. 

«Gud? Hvilken Gud?» repliserer Macchiarini. Han løfter hendene og sier: «Ser du disse? Dette er Gud.»

Feige ikke-handlinger

Så er det noe å lære, eller er det bare en fryktelig, god historie? Mange kan nok lære noe av Karolinska Institutets omdiskuterte varslerhåndtering. Da det så som svartest ut, vurderte en av varslerne å ta sitt eget liv, forteller han. 

Og for oss andre? Som SVTs journalist Johannes Wahlström sier avslutningsvis i serien: «Macchiarini solgte drømmer. Men han kunne ikke solgt dem hvis det ikke fantes noen kjøpere. Det er ikke bare én manns bevisste onde handlinger som gir dårlige resultater, det er også de små, feige ikke-handlingene. De finnes i hver og en av oss hele tiden.»

PS: Lurer du på hvordan rettssaken mot Macchiarini endte? Det kan du lese om her. D.s.