Oppdragsforskning: åpenhet, kvalitet, etterrettelighet

Prosjektet (utredningen) skal bidra til den offentlige debatt om oppdragsforskning ved empiriske fakta, synliggjøring av relevante opplevde konflikter i forskningsmiljøene, diskusjon av avtaleverk og problematisering av avhengighetsforhold.

Blant utvalgets konklusjoner er:

• Oppdragstakende forskningsinstitusjoner bør formulere et klart og tydelig prinsipp om at forskningsresultater som hovedregel skal offentliggjøres og at unntak fra denne regelen forutsetter tungtveiende grunner og må være tidsavgrenset. Offentliggjøring skal også innbefatte innsyn i datamaterialet og forskeres mulighet til å delta i samfunnsdebatten.
• Utdannings- og forskningsdepartementet bør utarbeide et forslag til standardkontrakt for oppdragsforskning, der allmenne forskningsetiske normer legges til grunn.
• Vi anbefaler at forskningsoppdrag som gis av det offentlige innhentes etter de samme regler som andre offentlige anskaffelser. Offentlige oppdragsgivere bør som hovedregel innhente forskningsoppdrag på anbud. Myndighetene bør sørge for at reglene etterfølges i praksis.
• De regionale forskningsetiske komiteer for medisin oppfordres til å videreføre sine krav om at forskere redegjør for økonomiske interesser og evt. interessekonflikter som et ledd i den forskningsetiske vurderingen.
• Oppdragstakende forskningsinstitusjoner bør videreutvikle og synliggjøre sine systemer for kvalitetssikring, først og fremst med utgangspunkt i den faginterne kvalitetssikringen. På sikt bør kvalitetssikring utvides og inkludere berørte parter.
• Utdannings- og forskningsdepartementet bør opprette en uavhengig komité som kan fungere som klage- og tilsynsinstans for oppdragsforskning.
• Universitetene og høyskolene bør ta initiativ til og tilby kurs innen forskningsetikk for alle fagområder som utdanner forskere. Det er en utfordring å gjøre denne utdanningen relevant for problemstillinger som kan oppstå i oppdragsforskning.
• Universitetene og høyskolene bør også tilby videreutdanningskurs innen forskningsetikk for eksterne brukere av universitetene og høyskolene, særlig med tanke på forskere. Også på dette området er det en utfordring å tilrettelegge kursene slik at de er relevante for problemstillinger som kan oppstå i oppdragsforskning.
• Forskningsinstitusjoner bør vurdere å stille krav til sine forskere når det gjelder videreutdanning i forskningsetikk, f.eks. i samarbeid med universitetene og høyskolene.
• Norges forskningsråd bør igangsette prosesser for å drøfte ulempene for kommersialisering av forskning sett i forhold til de fordelene som er presentert i forslaget til sin nye forskningspolitiske strategi.
• Norges forskningsråd oppfordres til å vurdere hvordan de normene som er drøftet i denne rapporten (særlig åpenhetsnormen) bør omsettes i praksis for å håndtere ulike interessekonflikter.
• Norges forskningsråd bør særlig debattere og vurdere grenser for kommersialisering av forskningen og hvilken rolle det selv bør ha som forskningspolitisk rådgiver for å sikre at det etableres rammebetingelser der oppdragsforskning på den ene siden og uavhengig forskning på den andre siden settes i et balansert og levedyktig forhold til hverandre.

Prosjektgruppen har bestått av:

Prosjektleder Matthias Kaiser (sekretariatsleder i NENT)
Prosjektmedarbeider Kristin Rønning
Knut W. Ruyter (sekretariatsleder i NEM)
Hilde W. Nagell (sekretariatsleder i NESH)
Micheline Egge Grung (vikarierende sekretariatsleder i NESH)
Rapporten er blitt til ved mange innholdsmessige diskusjoner, først og fremst i referansegruppen. Den har bestått av:Professor Bent Natvig (leder), Matematisk institutt, Universitetet i Oslo; leder av NENT
Forskningskoordinator Tore Abrahamsen, Handelshøyskolen BI
Rådgiver Jan Dietz, Strategi, Norges forskningsråd
Forsker Egil Kallerud, Norsk institutt for forskning og utdanning
Professor Helge Reinertsen, NTNU; medlem av NENT
Forskningsleder Hege Torp, Institutt for samfunnsforskning