Antologi, De nasjonale forskningsetiske komiteene
Vitenskapelig (u)redelighet
Utgitt i 2016. Redigert av Torkild Vinther, Vidar Enebakk og Jacob Hølen – De nasjonale forskningsetiske komiteene.
Boken finnes som pdf, og kapitlene kan lastes ned enkeltvis fra forlagets sider.
De nasjonale forskningsetiske komiteene står bak Open Access-antologien Vitenskapelig (u)redelighet, som kan lastes ned gratis. Tekstsamlingen inneholder bidrag fra flere forskere som representerer et bredt spekter av fagområder.
Antologien er redigert av Torkild Vinther, Vidar Enebakk og Jacob Hølen, daværende sekretariatsledere for henholdsvis Granskingsutvalget, NESH og NEM (se faktaboks). Mange av skribentene har også bakgrunn fra Granskingsutvalget eller de tre nasjonale forskningsetiske komiteene.
Redaktørene understreker at formålet med boka ikke er å gi entydige og endelige svar på hva vitenskapelig uredelighet er. Tvert imot handler det om å formidle et mangfold av posisjoner og perspektiver.
Handler ofte om skjønn
- De fleste er enige om at uredelighet dreier seg om FFP: forfalskning, fabrikkering og plagiat. Men det er ikke enighet om hvorvidt uredelighet er noe mer enn det. Dessuten er det umulig å ta høyde for alle de konkrete spørsmål og dilemma man kommer ut for. Ofte vil det handle om skjønn, forteller Vinther, som er bokas hovedredaktør.
Han mener det er enda vanskeligere å definere begrepet redelighet, eller god skikk. Hvordan avgrenser det seg for eksempel fra forskningsetikk i bredere forstand? Her finnes det mange ulike meninger, ifølge Vinther.
- Men er det viktig å trekke opp grenselinjene mellom redelighet/uredelighet og forskningsetikk i bredere forstand?
- Ja, i det øyeblikk man får en lov som sier at man skal behandle uredelighet, blir det viktig å skille, sier han, med henvisning til den nye forskningsetikkloven som nå er til behandling i Stortinget.
Ønsker bredere debatt
De nasjonale forskningsetiske komiteene har vært kritiske til noen av endringene i loven, og spesielt når det gjelder nettopp definisjonen av begrepet uredelighet.
- Gitt at den nye loven vil legge rammene for det forskningsetiske arbeidet i framtida, håper vi denne antologien kan bidra til en bredere og bedre debatt, sier Vinther.
Redaktørene håper også at antologien vil være en viktig ressurs for studenter og forskere. De ser for seg at den kan være nyttig i undervisning og opplæring, og for andre som er involvert i arbeidet med å forebygge uredelighet og fremme god vitenskapelig praksis.
Mer enn skyld og straff
Siden 1980-åra har det vært en markert økning i antall avsløringer av fusk i forskning. Sudbø-saken satte tematikken for alvor på kartet i Norge, og i Sverige ruller nå Macchiarini-saken for fullt. Bidragene i boka viser imidlertid at forskningsetikk handler om mye mer enn gransking av uredelighet.
- Mye av debatten rundt forskningsetikk og det å fremme god vitenskapelig praksis har i løpet av de siste ti årene havnet i skyggen av en snever debatt om gransking og uredelighet, skyld og straff. Men arbeidet med forskningsetikk handler først og fremst om å fremme god forskningsskikk og forebygge uskikk, understreker Vinther.
Det er også forklaringen på hvorfor redaktørene har valgt å sette u-en i parentes i bokas tittel.
Fakta om boka
Antologien er utgitt av Cappelen Damm og redigert av sekretariatslederne Torkild Vinther i Det nasjonale utvalget for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget), Vidar Enebakk i Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og Jacob Hølen i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).
Øvrige bidragsytere er Charlotte J. Haug, Bjørn Hofmann, Harald Irgens-Jensen, Ragnvald Kalleberg, Anne-Hilde Nagel, Rune Nydal, Ole-Andreas Rognstad og Berge Solberg.