Veileders rolle

Veileders rolle er et av våre faglig prioriterte temaer i 2023.

Innledning

Veiledere kan fungere som viktige forskningsetiske rollemodeller i forskningsmiljøene, og har et spesifikt ansvar for veiledning og opplæring av ph.d.-kandidater og studenter. Forskningsetikk må utgjøre en del av veiledningen. Derfor må veiledere selv ha tilstrekkelig og oppdatert kunnskap om forskningsetikk. Her har vi samlet viktige ressurser som gjelder (1) Forskningsetiske utfordringer i veilederrelasjonen; og (2) Veileders ansvar for opplæring i forskningsetikk.

Institusjonene har det overordnede ansvaret for å følge opp arbeidet med forskningsetikk. Denne oversikten er laget både for veiledere og for institusjoner, men også for studenter. De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har laget en egen veileder for institusjonenes arbeid med forskningsetikk (kommer september 2023).

Forskningsetiske utfordringer

Det er mange forskningsetiske spørsmål og dilemmaer som kan oppstå i veilederrelasjonen. Her har vi samlet noen av de temaene vi erfarer er de mest aktuelle. Samtidig er det viktig å understreke at alle forskningsetiske utfordringer kan oppstå med veilederrollen.  

Relasjonen mellom veileder og veiland er preget av et asymmetrisk maktforhold. Veileder har gjerne en faglig posisjon og kompetanse som veiland ønsker å trekke veksler på i sitt arbeid. Asymmetrien innebærer også at veileder har en annen autoritet enn veilanden. Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at etisk kompetanse følger makt. Studenter kan være mer åpne om å ta opp forskningsetiske utfordringer og de kan også ha mer kompetanse på området.

Kollegialitet og respekt er normer som gjelder i alle forskerfellesskap. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) sier i sine retningslinjer:

«Forskerfellesskapet må tilrettelegge for et kollegialt miljø som fremmer god forskning i tråd med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper.» (NESH, retningslinje 2)

Veiledere tillegges et særlig ansvar for at studenter og ph.d.-kandidater inkluderes i faglige fellesskap og får kjennskap til forskningsetikk.

NESHs retningslinjer sier også at partene må vise gjensidig respekt:

«Veiledere og studenter/ph.d.-kandidater skal behandle hverandre med respekt. Veiledere skal ikke misbruke sin posisjon til egen fordel. Det gjelder både i faglige og i personlige forhold.» (NESH, retningslinje 5)

1. Medforfatterskap

En forskningsetisk utfordring som ofte aktualiseres i forholdet mellom veileder og veiland er hva som er rettmessig medforfatterskap.

Det er noen nyanseforskjeller i kriteriene som gjelder for rettmessig forfatterskap på tvers av fagområder, for NENT-området gjelder ICMJEs kriterier, mens NESH har egne bestemmelser. Det er uansett ikke tilstrekkelig å kun bidra med veiledning for å stå oppført om medforfatter.  Dersom veileder ønsker å benytte seg av ideer, data og resultater som veiland har samlet inn, bør veiland bes om hun ønsker å bidra slik at øvrige kriterier for forfatterskap oppfylles.

Forskrifter for doktorgrader ved de enkelte studiestedene angir tilsvarende bestemmelser for medforfatterskap som retningslinjene.

I sak 2020/176 gir Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) prinsipielle råd om blant annet medforfatterskap på bakgrunn av en konkret sak. Komiteen skriver blant annet:

«NENT oppfordrer til å avklare spørsmål knyttet til medforfatterskap når forskningsprosjekter starter opp. (...) Prosjektleder har her et ansvar og en sentral rolle. Veiledere har et særskilt ansvar for at stipendiater ivaretas i, og er kjent med, avtaler knyttet til publisering. Forskningsinstitusjonene har et ansvar for å legge til rette for at deres forskere inngår avtaler i samarbeidsprosjekter.

Prosjekter utvikler seg imidlertid underveis, og det kan derfor bli nødvendig å justere forfatterlista. Dette bør så langt det er mulig løses i forfatterkollektivet, men det kan oppstå tvister de ikke klarer å løse. Forskningsinstitusjonene i Norge har ulike ordninger for å behandle konflikter om medforfatterskap.»

Det finske Advisory Board on Research Integrity har laget nyttige og detaljerte anbefalinger for å enes om forfatterskap i forskningspublikasjoner.

Aktuelle caser som kan benyttes, fra Forskningsetisk bibliotek: 
Veileder som medforfatter
Et forfatterskapsdilemma

2. Plagiat

Plagiat anses tradisjonelt som kopiering/tyveri av tekstlig materiale, men kan også angå alt fra kopiering av kildehenvisninger til idétyveri (se for eksempel NESH, retningslinje 10). Institusjonene bør ha klare retningslinjer for håndtering av mistanker om plagiat og annen uredelig praksis. Retningslinjene bør rutinemessig gjøres kjent for både veiledere og studenter.

Veileder har ansvar for å rettlede veilanden i spørsmål knyttet til redelig vitenskapelig praksis, noe som innebærer korrekt bruk av og henvisning til kilder.

Aktuelle caser som kan benyttes, fra Forskningsetisk bibliotek: 
Plagiering i phd-avhandling?
Veileders gjenbruk av bacheloroppgaver

3. Eierskap til data og materiale

Tydelige avtaler, som for eksempel en veilederkontrakt, kan benyttes til å avklare spørsmål knyttet til eierskap til data og materiale.

I uttalelse 2020/176 skriver NENT:

«Hovedregelen er at forskningsresultater skal tilgjengeliggjøres. Delingen av data er en forutsetning for kvalitetssikring og videreutvikling av kunnskapen. Forskningsetisk sett knyttes som regel tilgjengeliggjøring av data til etterrettelighet og etterprøvbarhet. (…)

Underveis i et prosjekt kan det være legitime grunner til å ikke dele data til forskere utenfor forskergruppen. Det er vanlig at de som opparbeider forskningsdata har førsterett til å bruke dem. Kommersielle hensyn kan også spille inn. Samtidig bør alle medforfattere i et samarbeidsprosjekt få tilgang til de dataene som ligger til grunn for en publikasjon, slik at de kan ivareta sine interesser som medforfattere.

Juridisk sett kan det innenfor akademia være utfordrende å vurdere om datasett omfattes av rettigheter, og hvem som eventuelt innehar rettighetene. (…) Det er imidlertid viktig å skille mellom de juridiske og opphavsrettslige reglene og de forskningsetiske retningslinjene. Forskningsetiske retningslinjer for plagiat, forfatterskap og tilgang til og deling av data gjelder uavhengig av hvem som rettslig sett har rettigheter eller kan defineres som opphaver.

På samme måte som med medforfatterskap, bør det ved oppstart av samarbeidsprosjekter også inngås avtaler for å avklare forventninger til opparbeiding av data, datatilgang, analyser og fortolkning. Også her er det viktig å være åpen for forandringer underveis i prosjektet. Det er nå vanlig at forskningsinstitusjoner og finansiører av forskning stiller krav om at prosjekter har en datahåndteringsplan.»

NENT kommer også med forslag til hvordan faglige uenigheter i en prosjektgruppe kan løses gjennom faglig diskusjon i tidsskrifter, og komiteen fremhever også institusjonenes overordnete ansvar.

4. Personlig integritet

Da ledere i komiteer og utvalg diskuterte veilederrollen under årskonferansen 2023, uttalte flere at akkurat det relasjonelle kanskje er det mest krevende, og noe det kan være vanskelig å få opplæring i. Men det er mulig å forberede seg ved å tenke gjennom hva slags situasjoner man kan havne i som veileder og hvordan de kan løses, foreslo en av lederne. En annen sa at «man må våge å kjenne kandidatene godt nok til å vite hva de tåler, og samtidig evne å prioritere det som er viktigst i en veiledning».

I en IPSOS-kartlegging fra 2019 initiert av Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo, kommer det frem at stipendiater er overrepresentert når det gjelder seksuell trakassering i arbeidsforhold siste år og sterkt overrepresentert blant dem som rapporterer om seksuelle overgrep i arbeidsforhold siste år (N=7).

NESHs retningslinjer sier følgende om veilederforholdet (retningslinje 5):

«I et veiledningsforhold kan det oppstå både faglige og private relasjoner, som kan føre til rolle- og interessekonflikter, både når arbeidet til studenten/ph.d.-kandidaten skal bedømmes, og i forskerfellesskapet mer generelt. Dersom det utvikler seg et for tett forhold mellom en veileder og en student/ph.d.-kandidat, for eksempel av intim, seksuell eller terapeutisk karakter, skal veilederforholdet avbrytes. Institusjonene har ansvar for å forsøke å sikre at studenter/ph.d.-kandidater ikke blir skadelidende dersom veilederforhold opphører.»

En del utenlandske universiteter, blant annet i USA og England, har innført forbud mot intime forhold mellom lærere og studenter. Se for eksempel: https://www.bbc.com/news/education-64662612

Aktuelle caser som kan benyttes, fra Forskningsetisk bibliotek: 
Nye vaner i veiledningen

Veileders ansvar for opplæring i forskningsetikk

Veiledere har et ansvar for forskningsetisk opplæring, ifølge nasjonale retningslinjer:

«Forelesere, veiledere og prosjektledere har ansvar for at studenter og ph.d.-kandidater blir inkludert i faglige felleskap og får kjennskap til forskningsetikk.» (NESH, retninglinje 2)

I forarbeidene til forskningsetikkloven, heter det at:

«Forskningsinstitusjonene må arbeide aktivt og kontinuerlig for å etablere forskningsetisk kultur og praksis, noe som blant annet setter krav til (…) [o]pplæring – av alle som driver med forskning, inkludert studenter. Veiledere har en særlig viktig rolle.» (Prop. 158 L (2015–2016), s. 31)​.

Tilsvarende finner vi også i EU-rammeverket Europeiske retningslinjer for forskningsintegritet fra All European Academies (ALLEA) punkt 2.2 Opplæring, utdanning og veiledning:

«Seniorforskere, forskningsledere og veiledere sørger for at alle i deres forskningsgruppe får tilstrekkelig opplæring og utdanning til å utvikle og utføre forskningsaktiviteten på en måte som fremmer en kultur for forskningsintegritet.»

Også Veiledende retningslinjer for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid, UHR slår fast at: «Kandidaten bør få veiledning i etiske spørsmål knyttet til doktorgradsarbeidet.»

Opplæring av veiledere

Institusjonene har, ifølge forskningsetikkloven, ansvar for at også veiledere får tilstrekkelig opplæring i forskningsetikk. Foruten retningslinjer og veiledere, uttalelser og vedtak, har Forskningsetisk bibliotek artikler og case-forslag som kan benyttes i opplæringen.

Det europeiske Virt2ue-prosjektet har også utviklet et "Train the trainers"-program med en rekke ressurser for de som underviser i forskningsetikk. Utgangspunktet er europeiske retningslinjer for forskningsintegritet.

FEK anbefaler

• at opplæringen dekker forskningsetikk bredt og tar utgangspunkt i fagspesifikke forskningsetiske retningslinjer
• at forskningsetiske utfordringer løftes og diskuteres veiledning og ellers i fagfellesskapene
• at relevante case benyttes i opplæringen på alle nivåer

Om denne siden

Er det noe du savner i denne oversikten, eller noe som burde vært endret? Kjenner du til ressurser som andre burde vite om? Vi vil svært gjerne ha tilbakemeldinger om smått og stort. Send oss en e-post